Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å realisere seg selv, selvutfoldelse
Eksempel
  • samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering
Artikkelside

satisfisere

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av satisfacere ‘tilfredsstille’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få satisfaksjon for en tidligere urett
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

forbruksgode

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gode (2

Betydning og bruk

vare eller tjeneste som kan tilfredsstille forbrukeres behov
Artikkelside

berolige

verb

Uttale

beroˊlige

Opphav

fra tysk; av rolig

Betydning og bruk

Eksempel
  • det beroliger meg å høre det;
  • berolige noen
Artikkelside

avspise

verb

Opphav

etter tysk abspeisen

Betydning og bruk

prøve å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på
Eksempel
  • jeg lar meg ikke avspise med tomme løfter;
  • ikke la henne avspise deg med snakk;
  • kjenne seg avspist
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

mette 2

metta

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Tyding og bruk

  1. gjere mett, gje mat
    Døme
    • ha mange munnar å mette;
    • mette ein stor familie;
    • mette seg med laks
    • brukt som adjektiv
      • eit mettande måltid
  2. fylle, stette, tilfredsstille
    Døme
    • lufta var metta med ange;
    • marknaden er metta
  3. la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    jamfør metta (1)
    Døme
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside

metting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle opp, tilfredsstille
    Døme
    • frukta er billig no fordi det rett og slett er ei metting i markedet
  2. det å la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    Døme
    • metting er ei likevekt mellom to stoff
  3. brukt som uttrykk for intensitet i fargar i eit bilete
    Døme
    • du kan justere både metting og kontrast på biletet
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

gjere nokon til lags

Tyding og bruk

føye seg etter nokon;
tilfredsstille nokon;
Sjå: lag
Artikkelside

hemntørste, hemntorste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk trong til hemn
Døme
  • tilfredsstille hemntørsten
Artikkelside

forbruksgode

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vare eller teneste som kan tilfredsstille behova til forbrukarar
Artikkelside

satisfisere

satisfisera

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av satisfacere ‘tilfredsstille’

Tyding og bruk

(æres)oppreising
Døme
  • få satisfaksjon for ein gammal urett
Artikkelside

fullnøye

fullnøya

verb

Tyding og bruk

nøye (3 heilt, gjere heilt nøgd, tilfredsstille, gjere til lags;
vere god nok (for);
stette (2, (opp)fylle
Døme
  • svaret fullnøgde ikkje alle;
  • fullnøye kravet, ynsket, trongen
Artikkelside

behov

substantiv inkjekjønn

Uttale

behoˊv

Opphav

av lågtysk behof; etterleddet samanheng med norrønt hóf ‘måte, mål’

Tyding og bruk

det å trenge noko som kan oppheve ein fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand;
Døme
  • ha behov for noko;
  • dekkje eit behov;
  • elevar med særskilde behov;
  • tilfredsstille dei grunnleggjande behova;
  • ei tid med skrikande behov for arbeidskraft;
  • behovet for nye tekniske løysingar
Artikkelside
Side 2 av 2