Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

avfinne seg med

Betydning og bruk

måtte akseptere, finne seg i;
Eksempel
  • hun må avfinne seg med sin skjebne;
  • han måtte avfinne seg med det svaret
Artikkelside

avhenge av

Betydning og bruk

ha til vilkår eller grunnlag;
bero på;
Eksempel
  • det avhenger av mange ting;
  • alt avhenger av svaret hans
Artikkelside

galimatias

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • svaret han kom med, var det rene galimatias
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

drøle

verb

Betydning og bruk

kaste bort tiden;
være treg;
Eksempel
  • han drølte lenge før han gav svaret sitt;
  • nå må du slutte å drøle!
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. bie (2, drøye (2), utsette;
    holde seg i ro
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • jeg skal nok greie det – bare vent!
    • vente med å bestemme seg;
    • den saken får vente;
    • vente på noe(n);
    • vente utålmodig;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • vente til det er for sent
  2. være klar, ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • vente barn;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
Artikkelside

utgrunne

verb

Betydning og bruk

grunne ut, forstå ved dyp ettertanke
Eksempel
  • svaret hans var ikke lett å utgrunne
Artikkelside

tja 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ordet, svaret tja
Eksempel
  • bare få et tja til svar
Artikkelside

smil

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile
Eksempel
  • ansiktet lyste opp i et stort smil;
  • sende en et lurt, underfundig smil;
  • svaret kalte på smilet;
  • dra, trekke på smilen – smile

Faste uttrykk

  • smilet i hverdagen
    humøret, gleden
Artikkelside

fyllestgjørende

adjektiv

Opphav

jamfør fyllest; av foreldet fyldestgjøre

Betydning og bruk

tilfredsstillende, tilstrekkelig
Eksempel
  • gi en fyllestgjørende forklaring;
  • svaret er fyllestgjørende
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

gje seg sjølv

Tyding og bruk

vere sjølvsagd eller opplagd;
Sjå: gje
Døme
  • løysinga gjev seg sjølv;
  • svaret gjev seg sjølv
Artikkelside

forberede

forbereda

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere førearbeid til;
  2. gjere budd på noko leitt eller uventa;
    Døme
    • eg var ikkje førebudd på svaret

Faste uttrykk

  • forberede seg
    innstille seg;
    gjere seg klar
    • dei må forberede seg på ekstremvêr
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til det – det er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

tipping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veit du svaret, eller er det rein tipping?
  2. Døme
    • fotballtipping;
    • vinne i tipping
Artikkelside

smil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å smile;
smilande augelag
Døme
  • dra på smilet;
  • andletet var eit einaste stort smil;
  • sende eit lurt smil;
  • svaret kalla på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i kvardagen
    gleda, det gode humøret
Artikkelside

sluttstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

avsluttande strek under eller etter noko
Døme
  • sluttstrek under svaret på reknestykket

Faste uttrykk

  • setje sluttstrek
    avslutte
Artikkelside

fullnøye

fullnøya

verb

Tyding og bruk

nøye (3 heilt, gjere heilt nøgd, tilfredsstille, gjere til lags;
vere god nok (for);
stette (2, (opp)fylle
Døme
  • svaret fullnøgde ikkje alle;
  • fullnøye kravet, ynsket, trongen
Artikkelside

forkorte

forkorta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør kort (2

Tyding og bruk

  1. gjere kortare;
    Døme
    • forkorte arbeidstida;
    • den nye tunnelen vil forkorte reisetida mellom byane
    • brukt som adjektiv
      • ein forkorta versjon av songen
  2. gje kortare eller enklare skrivemåte
    Døme
    • forkorte eit ord;
    • rekn ut og forkort svaret om mogleg
Artikkelside

fnyse

fnysa

verb

Opphav

norrønt fnýsa; lydord

Tyding og bruk

puste brått ut gjennom nasen av sinne, forakt eller liknande
Døme
  • fnyse av sinne;
  • ho berre fnyste av svaret
Artikkelside
Side 2 av 3