Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

salmodikon

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk psalmodia ‘det å synge til harpe

Betydning og bruk

enstrenget strykeinstrument

flageolett

substantiv hankjønn

Uttale

flasjåletˊt

Opphav

fra fransk; diminutiv av gammelfransk flajol ‘fløyte’

Betydning og bruk

  1. en slags trefløyte
  2. fløytelignende tone fra strykeinstrument

fiolin

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

mindre strykeinstrument med fire strenger;
jamfør fele
Eksempel
  • spille fiolin

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo; (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

firestrenget strykeinstrument som ligger mellom kontrabass og bratsj i format og toneomfang

bueføring, bogeføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å føre bue (1, 4) på et strykeinstrument på
Eksempel
  • en fiolinist med sikker bueføring

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

bratsj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Bratsche; fra italiensk viola da braccio ‘armfiolin’

Betydning og bruk

strykeinstrument som ligner en fiolin, men er litt større og stemt en kvint dypere

Nynorskordboka 21 oppslagsord

strykeorkester

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

orkester av strykeinstrument

strykar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (musikar som spelar) strykeinstrument

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

salmodikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk psalmodia ‘det å syngje til strengespel’; samanheng med salme

Tyding og bruk

einstrengja strykeinstrument
Døme
  • lære ein salmetone etter ein salmodikon

flageolett

substantiv hankjønn

Uttale

flasjåletˊt

Opphav

frå fransk; diminutiv av gammalfransk flajol ‘fløyte’

Tyding og bruk

  1. slags trefløyte
  2. fløyteliknande tone frå strykeinstrument

fiolin

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

mindre strykeinstrument med fire strenger;
jamfør fele
Døme
  • spele fiolin

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo; (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; samanheng med fiolin

Tyding og bruk

firstrengja strykeinstrument som i format og toneomfang ligg mellom kontrabass og bratsj

bratsj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Bratsche; frå italiensk viola da braccio ‘armfiolin’

Tyding og bruk

strykeinstrument som liknar ein fiolin, men er litt større og stemt ein kvint djupare

bogeføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte å føre ein boge (4) på eit strykeinstrument på
Døme
  • ein felespelar med sikker bogeføring

bogedrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(måte å utføre eit) drag med ein boge (4) på eit strykeinstrument;
jamfør bogeføring