Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
308 treff
Bokmålsordboka
147
oppslagsord
punksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pungere
‘stikke’
Betydning og bruk
det å føre inn en
kanyle
(2)
i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikamenter eller fjerne unormal væske
;
punktur
som etterledd i ord som
spinalpunksjon
Artikkelside
punktere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette prikker
Eksempel
punktere
en linje
stikke
eller
få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
Eksempel
punktere
trommehinnen
;
punktere
på venstre bakhjul
;
sykkelen punkterte
brukt som adjektiv:
et punktert dekk
i overført betydning
: ødelegge eller få til å miste futten
Eksempel
utvisningen punkterte kampen
Faste uttrykk
punktert note
note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden
Artikkelside
putte
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
put
Betydning og bruk
stikke eller legge (i noe)
Eksempel
putte
noe i lomma
;
hun putter ballen i mål
plassere
Eksempel
bli puttet i fengsel
;
de har puttet millioner inn i selskapet
i golf: slå
put
Eksempel
putte i hull tre
Artikkelside
punktum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
pungere
‘stikke’
Betydning og bruk
skilletegn (.) som avslutter en setning
tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
skilletegn ved tidsuttrykk
Eksempel
han fikk tiden 1.57.05
;
kl. 12.05
tegn som markerer ordenstall
Eksempel
3. opplag
;
Harald 5.
i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
Eksempel
lovens § 2 andre ledd tredje
punktum
Faste uttrykk
sette punktum for
avslutte
de har satt punktum for debatten
Artikkelside
brosjere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘stikke med nål’
;
jamfør
brosje
Betydning og bruk
lage mønster i vevd stoff
Artikkelside
oppom
preposisjon
Betydning og bruk
(som snarest) opp eller oppe hos, opp ved, opp på
;
innom
(1)
Eksempel
gå
oppom
kontoret
brukt som
adverb
:
jeg tenkte bare å stikke
oppom
Artikkelside
lomme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
Eksempel
ha penger på lomma
;
stikke hånden ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utenpålomme
mindre (hul)rom, avdeling (med form som en
lomme
(1)
)
Eksempel
en veske med
lommer
;
oljen ligger ofte i
lommer
i sandsteinen
;
parkere i en
lomme
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mye
ha i lomma
ha (noen) i sin makt
;
kontrollere (noen)
ha seieren i lomma
ha vunnet eller være nær ved å vinne
kjenne som sin egen lomme
kjenne svært godt
han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
putte/stikke i egen lomme
tilegne seg på ulovlig måte
han puttet pengene i sin egen
lomme
stå med hendene i lomma
se på uten å gjøre noe
være i lomma på
være bundet eller avhengig av (noen)
;
bli kontrollert
være i lomma på investorene
Artikkelside
prikke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
frambringe eller lage ved hjelp av prikker
Eksempel
prikke
en linje
;
prikke
opp et mønster
stikke
(
2
II
, 1)
Eksempel
prikke
hull på en ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkende
Eksempel
det begynte å prikke i fingeren
berøre, slå lett
Eksempel
prikke
noen på skulderen
pirke på
;
kritisere
Eksempel
du
prikker
på alt mulig
i ballspill: sparke, sende (i mål)
Eksempel
prikke ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller lignende
prikke inn de riktige tallene
få til å passe
;
tilpasse
prikke inn formen til OL
i ballspill: sparke, sende inn i mål
prikke inn ballen
Artikkelside
pren
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
syllignende redskap til å stikke hull med, for eksempel i lær eller seilduk
stift til å skrive
punktskrift
med
Artikkelside
odd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
oddr
Betydning og bruk
spiss på redskap til å skjære eller stikke med
som etterledd i ord som
knivsodd
pilodd
i overført betydning
: noe som sårer eller skader
;
brodd
(4)
Eksempel
bryte
odden
av et angrep
Artikkelside
Nynorskordboka
161
oppslagsord
punktum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
pungere
‘stikke’
Tyding og bruk
skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
skiljeteikn ved tidsuttrykk
Døme
han fekk tida 1.57.05
;
kl. 11.05
teikn som markerer rekkjetal
Døme
3. opplag
;
Harald 5.
i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
Døme
§ 2 andre ledd tredje punktum
Faste uttrykk
setje punktum for
slutte av
dei set punktum for debatten
Artikkelside
knapphol
,
knapphòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol i klede til å stikke ein
knapp
(
1
I
, 1)
gjennom
Faste uttrykk
få ein blomster i knappholet
få ære for noko
Artikkelside
brosjere
brosjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘stikke med nål’
;
jamfør
brosje
Tyding og bruk
lage mønster i vove stoff
Artikkelside
oppom
preposisjon
Tyding og bruk
(som snarast) opp eller oppe hos, opp ved, opp på
;
innom
(1)
Døme
gå oppom kontoret
brukt som
adverb
:
stikke oppom ein tur
Artikkelside
opportun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘som seglar mot hamna’
Tyding og bruk
som høver godt i eit bestemt augeblikk
;
høveleg
,
føremålstenleg
,
gunstig
Døme
han fann det opportunt å stikke av
Artikkelside
prominent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
prominere
‘stikke (seg) fram’
Tyding og bruk
som er mellom dei fremste
;
framståande, leiande
;
fornem
Døme
prominente personar
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
pren
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sylliknande reiskap til å stikke hol med, til dømes i lêr eller seglduk
stift til å skrive
punktskrift
med
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
odd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oddr
;
samanheng
med
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
kvass eller tynn ende på reiskap til å skjere eller stikke med
som etterledd i ord som
knivsodd
spydodd
i overført tyding: noko som sårar eller skar
;
brodd
(4)
Døme
bryte odden av eit åtak
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100