Bokmålsordboka
punksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en punksjon | punksjonen | punksjoner | punksjonene |
Opphav
av latin pungere ‘stikke’Betydning og bruk
det å føre inn en kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikamenter eller fjerne unormal væske;
- som etterledd i ord som
- spinalpunksjon