Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

jage opp

Betydning og bruk

drive eller skremme ut fra skjulested;
Se: jage
Eksempel
  • jage opp vilt

intimidere

verb

Opphav

av middelalderlatin intimidare ‘skremme’

Betydning og bruk

gjøre engstelig;
skremme
Eksempel
  • spre frykt og intimidere folk;
  • hele befolkningen ble intimidert

skremme opp

Betydning og bruk

jage opp (en hare);

noen hver

Betydning og bruk

alle, de fleste;
Se: hver, noen
Eksempel
  • dette kan skremme noen hver

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver

hute

verb

Opphav

beslektet med hut

Betydning og bruk

jage bort;
true, skremme
Eksempel
  • han hutet vekk hunden

Faste uttrykk

  • hute seg
    komme seg vekk
    • hut deg vekk!

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand, skjønn
Eksempel
  • bondevett, næringsvett;
  • ha godt vett;
  • sunt vett;
  • snakke som en har vett tilsnakke uforstandig;
  • ha vett på å passe seg;
  • bruke vettet;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • ta til vettet;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av en

Faste uttrykk

  • gå fra vettet
    miste forstanden;
    bli gal
  • miste vettet
    miste forstanden;
    bli gal

vettskremme

verb

Betydning og bruk

mest i perfektum partisipp: skremme fra vettet, fra sans og samling
Eksempel
  • bli vettskremt av alt bråket;
  • en vettskremt unge

støkke 2

verb

Opphav

norrønt støkkva, kausativ til I støkke

Betydning og bruk

skremme opp
Eksempel
  • støkke en hare

Nynorskordboka 44 oppslagsord

kvekkje, kvekke 2

kvekkja, kvekka

verb

Tyding og bruk

få til å kvekke (1;
skremme
Døme
  • dei kvekte opp fuglane

kveppe 2

kveppa

verb

Opphav

av kveppe (1

Tyding og bruk

skremme opp
Døme
  • lyden kvepte meg

kveppen

adjektiv

Opphav

jamfør kveppe (1

Tyding og bruk

lett å skremme
Døme
  • han vart kveppen og redd

forskrekke

forskrekka

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og skrekk

Tyding og bruk

gjere nokon redd;
Døme
  • forskrekke nokon;
  • la seg forskrekke
  • brukt som adjektiv
    • bli forskrekka over noko;
    • sjå forskrekka ut

jage opp

Tyding og bruk

drive eller skremme ut frå skjulestad;
Sjå: jage
Døme
  • jage opp ein hare

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

intimidere

intimidera

verb

Opphav

av mellomalderlatin intimidare ‘skremme’

Tyding og bruk

gjere redd;
skremme
Døme
  • undersåtter skulle intimiderast

skremme opp

Tyding og bruk

jage opp, støkke (ein hare);
Sjå: skremme

skake opp

Tyding og bruk

skremme opp; ause opp nybryggja øl;
Sjå: skake

setje skrekk i

Tyding og bruk

skremme;
Sjå: skrekk