Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

motlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (3 og legg (3

Betydning og bruk

motsigelse, innvending, protest

motsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytring mot noe;
    innvending, innsigelse, protest
    Eksempel
    • ikke tåle motsigelser;
    • komme med motsigelser
  2. Eksempel
    • motsigelsen mellom ord og handling

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

innsigelse

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsage; jamfør latin interdictio ‘forbud’

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme med innsigelser mot noe;
  • forslaget ble vedtatt uten innsigelser

lynavleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. metallstang eller lignende som hindrer skade av lynnedslag ved å fange opp lyn og lede elektrisiteten ned i jorda
  2. i overført betydning: noen eller noe som trekker oppmerksomheten bort fra noe som kan føre til sinne, aggresjon, protest eller lignende
    Eksempel
    • diskusjonen ble en lynavleder for det egentlige problemet

legge inn

Betydning og bruk

Se: legge
  1. sette inn;
    Eksempel
    • legge inn vann og elektrisitet
  2. plassere i eller innenfor noe
    Eksempel
    • hun la inn snus i munnen;
    • vi la inn resultatene i databasen;
    • de velger å legge inn en pause i studiene
  3. gi beskjed om;
    melde
    Eksempel
    • legge inn bud på en leilighet;
    • legge inn en protest

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med

innlegge

verb

Betydning og bruk

legge inn
Eksempel
  • han måtte innlegges på sykehus;
  • det var innlagt flere utflukter i programmet;
  • innlegge protest

ta sin hatt og gå

Betydning og bruk

plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest;
Se: hatt

hjemmesitting, heimesitting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde seg hjemme;
det å ikke stemme ved offentlig valg eller folkeavstemning;
jamfør hjemmesitter
Eksempel
  • bruke hjemmesitting som protest

Nynorskordboka 24 oppslagsord

innseiing

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsage; jamfør latin interdictio ‘forbod’

Tyding og bruk

Døme
  • kome med innseiingar mot noko;
  • framlegget vart vedteke utan innseiingar

lynavleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metallstong eller liknande som hindrar skade av lynnedslag ved å fange opp lyn og leie elektrisiteten ned i jorda
  2. i overført tyding: nokon eller noko som trekkjer merksemda vekk frå noko som kan føre til sinne aggresjon, protest eller liknande
    Døme
    • utvalet vart ein lynavleiar for folks misnøye

ta sin hatt og gå

Tyding og bruk

brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest;
Sjå: hatt

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

hippierørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uorganisert ungdomsrørsle som oppstod i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, der tilhengjarane mellom anna gjekk med eksotiske klede, hadde langt hår og levde frigjort frå samfunnsnormer og -plikter

harmfull

adjektiv

Tyding og bruk

full av harme (1, 1);
forarga, sint, indignert
Døme
  • ein harmfull protest

hippie

substantiv hankjønn

Uttale

hipˊpi

Opphav

av engelsk slang hip adjektiv ‘merksam på eller i samsvar med avansert smak og haldning’

Tyding og bruk

(ung) person som slutta seg til ei uorganisert rørsle i storbyane i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomstrar som symbol på kjærleik og fred;

unison

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk, frå mellomalderlatin; av latin uni- og sonus ‘lyd’

Tyding og bruk

  1. som blir sungen og spela med same røyst eller tone av alle, motsett fleirstemmig
    Døme
    • unison song;
    • syngje unisont
  2. som kjem frå alle (i kor);
    Døme
    • ein unison protest

sveltestreik

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk hunger strike

Tyding og bruk

det å nekte å ta til seg føde i protest mot noko, for å gjere merksam på noko og liknande
Døme
  • fangane gjekk til ein fem dagars sveltestreik

protestmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

marsj (1, 2) i protest mot noko;
demonstrasjonstog