Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
blindskudd
,
blindskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skudd på slump uten sikting
i overført betydning: tiltak som ikke fører til noe
Eksempel
mediaoppslagene er blindskudd
Artikkelside
fromme
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
from
Faste uttrykk
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
Artikkelside
fleng
substantiv
ubøyelig
Opphav
jamfør
svensk
fläng
‘fart, hast’
;
trolig
av
flenge
(
2
II)
Faste uttrykk
i fleng
i massevis
nevne eksempler i fleng
i tilfeldig rekkefølge
;
på slump
nevne navn i
fleng
Artikkelside
slumpeskytter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i overført betydning
: person som ofte gjør noe på slump
Artikkelside
slumpe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
eller
lavtysk
Betydning og bruk
gjøre noe på slump
Eksempel
slumpe
i vei
inntreffe tilfeldig, hende
Eksempel
det kunne jo
slumpe
vi møttes
Faste uttrykk
slumpe til
hende tilfeldig
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slumpe
Betydning og bruk
tilfelle, (heldig) treff
Eksempel
komme over noe ved en ren
slump
(god) del
Eksempel
tjene en (god)
slump
penger
rest
Eksempel
kjøpe
slumpen
;
drikke
slumpene
Faste uttrykk
på slump
etter løst skjønn; på lykke og fromme
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
på ein hytt
Tyding og bruk
på slump
;
Sjå:
hytt
Artikkelside
på vona
Tyding og bruk
på slump, på lykke og fromme
;
Sjå:
von
Artikkelside
på von og våge
Tyding og bruk
på slump
;
Sjå:
våge
Artikkelside
hufse
hufsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
hoppe
(
2
II)
Tyding og bruk
riste
(
3
III
, 1)
,
rykke
(
1
I
, 1)
Døme
hufse med overkroppen
gå med ujamne, støytvise rørsler
Døme
ho hufsa bortover
gjere noko på slump
;
sluske
(1)
Døme
hufse arbeidet ifrå seg
slengje, kaste
Døme
hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
hufse på seg
gjere eit rykk eller kast med overkroppen
Artikkelside
hytt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
hutte
(
1
I)
Faste uttrykk
i hytt og pine
på lykke og fromme
;
på måfå
i hytt og vêr
på lykke og fromme
;
på måfå
på ein hytt
på slump
Artikkelside
hitt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hitte
Tyding og bruk
treff
,
slumpehøve
Døme
få hitt på
Faste uttrykk
på ein hitt
på slump
Artikkelside
von
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ván
, (
v
)
ón
Tyding og bruk
det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
Døme
det er von og inga visse
;
det er von det blir sein vår
;
det er størst von til det
–
det er mest rimeleg
(tru på) mogleg (tenleg
eller
skadeleg) hending i framtida
;
eventualitet
Døme
det er von både til vinst og tap
;
bu seg på alle voner
det at ein ventar
eller
ynskjer seg noko godt
;
det å sjå fram til at noko godt
eller
tenleg skal hende
;
håp
;
jamfør
vonom
Døme
svaret hennar kveikte voner for han
;
von er fattigmanns rikdom
;
gjere seg falske voner
;
leve i vona
noko som lovar godt
;
noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
Døme
oljen er vår von
;
det er von i hengande snøre
stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde
og liknande
Døme
dei fiska i alle vonene
Faste uttrykk
kome or vona
miste trua
på alle voner
for å vere heilt trygg
på begge voner
på det uvisse
på vona
på slump, på lykke og fromme
vones før
før ein ventar det, heller snart
våga vona
late det stå til
Artikkelside
våge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
våge
(
2
II)
Tyding og bruk
våging
,
vågnad
;
vågespel
,
vågestykke
Faste uttrykk
på von og våge
på slump
Artikkelside
uforvarande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘utan føregåande varsel’
Tyding og bruk
uviljande
Døme
ein uforvarande dytt
;
rive ned krukka uforvarande
på slump, tilfeldig
;
brå
(
2
II)
,
uventa
Døme
kome uforvarande over noko(n)
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100