Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

blindskudd, blindskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skudd på slump uten sikting
  2. i overført betydning: tiltak som ikke fører til noe
    Eksempel
    • mediaoppslagene er blindskudd
Artikkelside

fromme

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
Artikkelside

fleng

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør svensk fläng ‘fart, hast’; trolig av flenge (2

Faste uttrykk

  • i fleng
    • i massevis
      • nevne eksempler i fleng
    • i tilfeldig rekkefølge;
      på slump
      • nevne navn i fleng
Artikkelside

slumpeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i overført betydning: person som ofte gjør noe på slump
Artikkelside

slumpe

verb

Opphav

fra tysk; eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre noe på slump
    Eksempel
    • slumpe i vei
  2. inntreffe tilfeldig, hende
    Eksempel
    • det kunne jo slumpe vi møttes

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
Artikkelside

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfelle, (heldig) treff
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. (god) del
    Eksempel
    • tjene en (god) slump penger
  3. Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    etter løst skjønn; på lykke og fromme
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

på ein hytt

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: hytt
Artikkelside

på vona

Tyding og bruk

på slump, på lykke og fromme;
Sjå: von
Artikkelside

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge
Artikkelside

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen
Artikkelside

hytt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med hutte (1

Faste uttrykk

  • i hytt og pine
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • i hytt og vêr
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • på ein hytt
    på slump
Artikkelside

hitt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hitte

Tyding og bruk

Døme
  • få hitt på

Faste uttrykk

Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til det – det er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump
Artikkelside

uforvarande

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘utan føregåande varsel’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uforvarande dytt;
    • rive ned krukka uforvarande
  2. på slump, tilfeldig;
    Døme
    • kome uforvarande over noko(n)
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast
Artikkelside
Side 2 av 4