Nynorskordboka
hutte 1
hutta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huttaå hutte | huttar | hutta | har hutta | hutt!hutta!hutte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hutta + substantiv | hutta + substantiv | den/det hutta + substantiv | hutta + substantiv | huttande |
Opphav
samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’Tyding og bruk
lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
- gå og hutte