Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

på stas

Betydning og bruk

(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager;
Se: stas
Artikkelside

sage over grenen en selv sitter på

Betydning og bruk

ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv;
Se: gren, sage
Artikkelside

gagnlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • gagnlig arbeid
Artikkelside

gagns

adjektiv

Betydning og bruk

nyttig, gagnlig;
jamfør gagn
Eksempel
  • gjøre gagns arbeid
Artikkelside

hendt

adjektiv

Opphav

norrønt hentr ‘med hender, nyttig’; av hånd

Betydning og bruk

  1. med godt håndlag;
    Eksempel
    • han var hendt til mangt slags småarbeid

Faste uttrykk

Artikkelside

fruktbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fruktbar jord;
    • fruktbare daler;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    Eksempel
    • kvinner i fruktbar alder;
    • grisen er et fruktbart dyr
  3. i overført betydning: produktiv (2), hensiktsmessig, nyttig
    Eksempel
    • et fruktbart samarbeid;
    • en lite fruktbar hypotese;
    • en fruktbar måte å jobbe på
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

gjenvinne

verb

Betydning og bruk

  1. få igjen
    Eksempel
    • gjenvinne balansen, fatningen, roen
  2. gjøre nyttig, brukbar igjen
    Eksempel
    • gjenvinne søppel
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gjenvunnet papir
Artikkelside

gjenvinnbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan gjøres nyttig igjen
Eksempel
  • gjenvinnbart avfall
Artikkelside

fruktbærende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bærer frukt (2)
    Eksempel
    • fruktbærende tre
  2. som bærer frukt (3);
    Eksempel
    • fruktbærende samarbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

sjå føre seg

Tyding og bruk

Sjå: føre
  1. ha ein idé om (korleis noko vil bli);
    Døme
    • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
    • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
  2. lage seg ei indre førestilling av;
    Døme
    • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
Artikkelside

gagnsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gagns verk (II,1–2), nyttig arbeid, storarbeid
Døme
  • gjere gagnsverk
Artikkelside

gagns

adjektiv

Tyding og bruk

nyttig (1), dugeleg;
jamfør gagn
Døme
  • gjere gagns arbeid;
  • dette er verkeleg gagns menneske
Artikkelside

gagnleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er gagn i;
    nyttig (1), tenleg
    Døme
    • gagnleg arbeid
  2. Døme
    • få gagnlege mengder juling
Artikkelside

gagne

gagna

verb

Opphav

norrønt gagna

Tyding og bruk

vere nyttig;
nytte, hjelpe
Døme
  • dette gagnar deg ikkje mykje;
  • gagne saka
Artikkelside

hendt

adjektiv

Opphav

norrønt hentr ‘med hender, høveleg, nyttig’; av hand

Tyding og bruk

  1. flink med hendene;
    Døme
    • ein hendt snikkar
  2. høveleg eller skikka til noko
    Døme
    • eg er ikkje hendt til det

Faste uttrykk

  • hendt som høver
    skikka til både det eine og det andre;
    budd på noko av kvart;
    som tek alt som det fell seg
  • like hendt
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside

anvendeleg

adjektiv

Uttale

anvenˊdeleg

Opphav

av anvende

Tyding og bruk

Døme
  • ei anvendeleg grønsak;
  • desse buksene er svært anvendelege
Artikkelside

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha musikalsk, litterær verdi
  3. i fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • noteverdi;
    • talverdi;
    • rekne med negative verdiar
Artikkelside

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha musikalsk, litterær verd
  3. i fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • noteverd;
    • talverd;
    • rekne med negative verd
Artikkelside
Side 2 av 4