Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
249 treff
Bokmålsordboka
86
oppslagsord
til ingen nytte
Betydning og bruk
forgjeves
;
Se:
nytte
Eksempel
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
gjøre samme nytten
Betydning og bruk
være like god
;
komme ut på ett
;
Se:
nytte
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig, brukbar, dyktig’
Betydning og bruk
som gjør eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnlig
Eksempel
han er en
nyttig
person for klubben
;
en
nyttig
oppfinnelse
;
nyttige
opplysninger
som etterledd i ord som
allmenn-nyttig
matnyttig
Faste uttrykk
gjøre seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside
nytte seg av
Betydning og bruk
benytte seg av
;
bruke
;
Se:
nytte
Artikkelside
gjøre nytte for seg
Betydning og bruk
være til hjelp
;
Se:
nytte
Artikkelside
nyttiggjøre seg
Betydning og bruk
bruke noe slik at en har
nytte
(
1
I)
av det
;
Se:
nyttiggjøre
Eksempel
vi må
nyttiggjøre
oss ressursene i havet
Artikkelside
nytteløs
,
nyttelaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er til noen
nytte
(
1
I
, 2)
;
forgjeves
,
fåfengt
, unyttig
Eksempel
det er nytteløst å spørre
;
nytteløse protester
Artikkelside
nyttbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nytte
(
2
II)
og
-bar
Betydning og bruk
som en kan bruke
Eksempel
de kaster nyttbar mat
Artikkelside
nyttiggjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nyttiggjøre
søppel og annet avfall
Faste uttrykk
nyttiggjøre seg
bruke noe slik at en har
nytte
(
1
I)
av det
vi må
nyttiggjøre
oss ressursene i havet
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
Nynorskordboka
163
oppslagsord
temje
,
temme
temja, temma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
temja
;
av
tam
Tyding og bruk
gjere
tam
(2)
;
dressere
Døme
temje
ein unghest
styre
(
2
II)
,
tøyme
Døme
temje
sinnet sitt
øve
,
trene
(
2
II)
Døme
temje
seg opp
styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
Døme
temje fossefallet
;
vi har temja naturkraftene
Artikkelside
kulturindustri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å lage eller nytte
kulturelle
uttrykk som musikk, litteratur og kunst i stor og kommersiell skala
Artikkelside
kaste pengar ut av vindauget
Tyding og bruk
bruke pengar til inga nytte
;
Sjå:
peng
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
patentmedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for medisin som skulle vere særleg verksam (mot fleire sjukdomar)
;
vedundermedisin
patentløysing
Døme
nytte patentmedisinen ‘tenk på noko anna’
Artikkelside
nyttiggjere seg
Tyding og bruk
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
;
Sjå:
nyttiggjere
Døme
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nyttiggjere
nyttiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke,
utnytte
(1)
Døme
nyttiggjere
søppel og anna avfall
Faste uttrykk
nyttiggjere seg
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nytte ut
Tyding og bruk
gjere full bruk av
;
utnytte
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
gjere same nytta
Tyding og bruk
vere like god
;
kome ut på eitt
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
nytte seg av
Tyding og bruk
hjelpe seg med
;
bruke
;
Sjå:
nytte
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100