Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

på null komma niks

Betydning og bruk

på et øyeblikk;
Se: niks, null
Artikkelside

nullstille

verb

Betydning og bruk

  1. stille stoppeklokke, telleverk eller lignende på null
  2. i overført betydning: være klar til å ta fatt på nytt
    Eksempel
    • nullstille seg
Artikkelside

null og niks

Betydning og bruk

ingen ting;
Se: niks, null
Artikkelside

nulte

adjektiv

Betydning og bruk

ordenstall til null (3

Faste uttrykk

  • nulte time
    undervisningstime før ordinær skoletid
Artikkelside

nullføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skiføre når temperaturen er omkring null grader
  2. kjøreforhold ved rundt null grader
Artikkelside

minusgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (1, 7) under null;
Eksempel
  • det er sju minusgrader ute
Artikkelside

minus 2

adverb

Opphav

fra latin , av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. i subtraksjon: fraregnet, med fradrag av (i matematikk skrevet –);
    Eksempel
    • fem minus tre er to (5 – 3 = 2)
  2. med lavere verdi enn null
    Eksempel
    • –15 er et negativt tall;
    • termometeret viste 15 grader minus
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

klaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klare (2

Betydning og bruk

  1. det å bli klar (1, 4)
    Eksempel
    • kaffen står til klaring
  2. middel til å klare væske med
  3. nødvendig, fri avstand for maskindel, framkomstmiddel og lignende
    Eksempel
    • skipene passerte hverandre med god klaring;
    • skipene hadde god klaring under kjølen;
    • null klaring fra kardangen til ytterlageret;
    • fire poengs klaring på toppen av tabellen
Artikkelside

informasjonsverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nytte eller relevans som informasjon
Eksempel
  • informasjonsverdien av brosjyren var lik null
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

nullføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skiføre når temperaturen er kring null grader
  2. køyreforhold ved kring null grader
Artikkelside

nulte

adjektiv

Tyding og bruk

rekkjetal til null (teiknet 0)

Faste uttrykk

  • nulte time
    undervisningstime før vanleg skuletid
Artikkelside

på null komma niks

Tyding og bruk

på ein augeblink;
Sjå: niks, null
Artikkelside

nulle ut

Tyding og bruk

stille på null;
Sjå: nulle
Døme
  • nulle ut ei klokke;
  • nulle ut skattekutt
Artikkelside

nullstille

nullstilla

verb

Tyding og bruk

  1. stille stoppeklokke, teljeverk og liknande på null
  2. i overført tyding: vere klar til å ta fatt på nytt
    Døme
    • nullstille seg
Artikkelside

minus 2

adverb

Opphav

frå latin , av minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. i subtraksjon: frårekna, med frådrag av (i matematikk skrive med teiknet -);
    Døme
    • fem minus tre er to (5 – 3 = 2)
  2. med lågare verdi enn null
    Døme
    • –15 er eit negativt tal;
    • termometeret viste 15 grader minus
Artikkelside

minusgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 7) under null;
Døme
  • temperaturen gjekk ned til fem minusgrader
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

null og niks

Tyding og bruk

ingen ting;
Sjå: niks, null
Artikkelside
Side 2 av 3