Nynorskordboka
nullstille
nullstilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nullstillaå nullstille | nullstiller | nullstilte | har nullstilt | nullstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nullstilt + substantiv | nullstilt + substantiv | den/det nullstilte + substantiv | nullstilte + substantiv | nullstillande |
Tyding og bruk
- stille stoppeklokke, teljeverk og liknande på null
- i overført tyding: vere klar til å ta fatt på nytt
Døme
- nullstille seg