Bokmålsordboka
klaring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klaring | klaringen | klaringer | klaringene |
| hunkjønn | ei/en klaring | klaringa | ||
Opphav
av klare (2Betydning og bruk
- det å bli klar (1, 4)
Eksempel
- kaffen står til klaring
- middel til å klare væske med
- nødvendig, fri avstand for maskindel, framkomstmiddel og lignende
Eksempel
- skipene passerte hverandre med god klaring;
- skipene hadde god klaring under kjølen;
- null klaring fra kardangen til ytterlageret;
- fire poengs klaring på toppen av tabellen