Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

intervallstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

start på løp der deltakerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid;
til forskjell fra fellesstart og jaktstart
Artikkelside

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone
Artikkelside

sperret sats

Betydning og bruk

sats med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig;
Se: sperre
Artikkelside

grov kam

Betydning og bruk

kam med stort mellomrom mellom tennene;
Se: grov
Artikkelside

dobbeltnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

for- eller etternavn satt sammen av to selvstendige navn (skrevet med mellomrom eller bindestrek)
Artikkelside

bolkevis

adjektiv

Opphav

av bolk og -vis

Betydning og bruk

som skjer med visse mellomrom;
Eksempel
  • bolkevise utbetalinger
  • brukt som adverb
    • publisere resultatene bolkevis
Artikkelside

åregang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomrom mellom tollepinnene der åra hviler når en ror, tollegang
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift; av skrift (2

Betydning og bruk

hefte eller blad som kommer ut med jevne mellomrom (for eksempel hver uke eller måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • vitenskapelig tidsskrift;
  • fagtidsskrift
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

-leg 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; same opphav som lik (1 , i eldre tyding ‘skapnad, utsjånad’

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som liknar på, heng saman med det som førsteleddet nemner;
    i ord som alvorleg, barnsleg og venleg
  2. suffiks i adjektiv danna av substantiv: som tek seg opp att med visse mellomrom;
    i ord som dagleg og årleg
  3. suffiks av adjektiv danna av adjektiv: med den eigenskapen som førsteleddet nemner;
    i ord som kjærleg, raudleg og reinsleg
  4. suffiks i adjektiv danna av verb: som kan gjerast;
    i ord som brukeleg og leseleg
Artikkelside

krigstenestekort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort som med jamne mellomrom blir sendt til vernepliktige, med melding om frammøtestad ved mobilisering og kva militær avdeling dei høyrer til
Artikkelside

influensaepidemi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • influensaepidemiane kjem med om lag 30 års mellomrom
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

jamleg

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Tyding og bruk

  1. som hender ofte;
    regelfast, hyppig
    Døme
    • jamlege sjukdomar sette han mykje tilbake
  2. brukt som adverb: med jamne mellomrom, ofte
    Døme
    • det hende jamleg
Artikkelside

intervallstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid;
til skilnad frå fellesstart og jaktstart
Artikkelside

intervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filmutstyr som tek bilete med faste intervall
  2. avgrensa del eller område
    Døme
    • intervallet mellom 0 °C og –10 °C
  3. avstand i tonehøgd mellom to tonar
    Døme
    • ein oktav er eit intervall på åtte tonar
Artikkelside

tett i tett

Tyding og bruk

i talrik mengd med små mellomrom;
Sjå: tett
Artikkelside

sperra sats

Tyding og bruk

sats med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg;
Sjå: sperre
Artikkelside

grov kam

Tyding og bruk

kam med stort mellomrom mellom tennene;
Sjå: grov
Artikkelside
Side 2 av 6