Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

knøttliten

adjektiv

Betydning og bruk

svært liten, bitte liten
Eksempel
  • et knøttlite rom;
  • knøttsmå maur
Artikkelside

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store kolonier og kan lager jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger
Artikkelside

svart jordmaur

Betydning og bruk

maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
Lasius niger;
Artikkelside

gul jordmaur

Betydning og bruk

maur som lever i store kolonier og kan lager jordtuer;
Lasius flavus;
Artikkelside

maurpiss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sviende væske som blir utskilt fra kjertler hos visse maur
Artikkelside

flygemaur, flyvemaur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maur med vinger, for eksempel hanner og dronninger som svermer
Artikkelside

åreving, årevinge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt av en insektorden som omfatter blant annet bier, maur og veps, der de fleste artene har to par klare vinger med årenett, Hymenoptera
Artikkelside

yr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et yr av maur
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mye arbeid, sterkt opptatt
    Eksempel
    • hun hadde det travelt (med noe);
    • travel som en maur;
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen
  2. som adverb:
    Eksempel
    • han var travelt opptatt med noe
Artikkelside

stokkmaur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor rødbrun maur som lever i gamle stubber og trestammer og i hustømmer, hestemaur, Camponotus herculaneus og C. ligniperdus
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

maurmig

substantiv inkjekjønn

Opphav

av maur

Tyding og bruk

Artikkelside

svart jordmaur

Tyding og bruk

maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs;
Lasius niger;
Sjå: jordmaur
Artikkelside

gul jordmaur

Tyding og bruk

maur som lever i store koloniar og kan lage jordtuer;
Lasius flavus;
Sjå: jordmaur
Artikkelside

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store koloniar og kan lage jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger
Artikkelside

ernære seg

Tyding og bruk

Sjå: ernære
  1. skaffe seg føde (1
    Døme
    • maur som ernærer seg av bladlus
  2. tene til livsopphald
    Døme
    • ernære seg med fisking
Artikkelside

dronning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Tyding og bruk

  1. kvinneleg monark eller kone til ein konge (1, 1)
    Døme
    • dronninga la ned veto;
    • neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
  2. kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
    Døme
    • dronninga av jazz
  3. hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
    Døme
    • filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
  4. sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
    Døme
    • ho tok dronninga og sette meg i sjakk
Artikkelside

åreveng

substantiv hankjønn

årevenge, årevengje

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf II år 8);
    Hymenoptera
  2. i eintal: insekt av ordenen årevenger;
    sjå åreveng 1
Artikkelside

yre 4

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3

Tyding og bruk

  1. kome, strøyme på i stor, talrik mengd;
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
    • i presens partisipp:
      • ei yrande mengd;
      • eit yrande liv;
      • rommet vart snart yrande fullt
  2. om fiskestim: lage yr (2, 2);
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer av sildestimen
  3. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer i kroppen, i hovudet
Artikkelside

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i høyet, krattet
  2. Døme
    • det tys med maur, folk
Artikkelside

stokkmaur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av to arter i familien maur;
Camponotus herculaneus eller ligniperdus
Artikkelside
Side 2 av 3