Nynorskordboka
ernære
ernæra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ernæraå ernære | ernærer | ernærte | har ernært | ernær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ernært + substantiv | ernært + substantiv | den/det ernærte + substantiv | ernærte + substantiv | ernærande |
Opphav
frå tysk; av er- og nære (2Tyding og bruk
- gje næring (1)
Døme
- barna er betre ernærte i våre dagar
Døme
- ernære familien sin
Faste uttrykk
- ernære seg
- skaffe seg føde (1
- maur som ernærer seg av bladlus
- livnære seg;
tene til livsopphald- ernære seg med fisking