Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

magi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mager (1

Betydning og bruk

  1. det å bruke overnaturlige krefter til å påvirke omgivelsene;
  2. opplevelse eller stemning som bergtar
    Eksempel
    • filmen har glimt av ren magi

Faste uttrykk

  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst

muselmann

substantiv hankjønn

Opphav

av muselman

Betydning og bruk

avkreftet og mager konsentrasjonsleirfange fra den andre verdenskrigen

magre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre mager
    Eksempel
    • magre seg
  2. bli mager
    Eksempel
    • pasienten magrer av;
    • hun hadde magret betraktelig

kvarg, kvark 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk

Betydning og bruk

mager ferskost med fyldig smak, framstilt av syrnet melk;

knokkel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knokel

Betydning og bruk

hvert av de bein som danner skjelettet
Eksempel
  • være så mager at knoklene synes

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk kar(i)ch

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • karrig jord
  2. dårlig, ugunstig
    Eksempel
    • leve under karrige forhold

hytteost

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk cottage cheese

Betydning og bruk

mager, lett syrlig ostemasse av skummet surmelk;

helfet, heilfeit, heilfet, helfeit

adjektiv

Betydning og bruk

om ost: med mye fett i tørrstoffet (minst 45 % i hvitost og 33 % i brunost);
til forskjell fra halvfet (1) og mager (2, 1)

halvfet, halvfeit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om ost eller fløte: med fettinnhold som ligger mellom mager og helfet
  2. i typografi: som har en bokstavtykkelse som ligger mellom fete og vanlige typer
    • brukt som substantiv
      • oppslagsordene trykkes i halvfet

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamengodt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin

Nynorskordboka 50 oppslagsord

magrast

verb

Opphav

jamfør magre

Tyding og bruk

bli mager
Døme
  • han har magrast mykje siste året

kvarg

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå slavisk

Tyding og bruk

mager ferskost med fyldig smak, framstilt av syrna mjølk;

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk kar(i)ch

Tyding og bruk

  1. Døme
    • karrig jord
  2. dårleg, knapp
    Døme
    • leve under karrige tilhøve

håken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hol, slapp i andletet som etter sjukdom
  2. lang og mager

håk, håke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hákr ‘omsynslaus person’; i avlydstilhøve til hake (3

Tyding og bruk

innfallen

adjektiv

Tyding og bruk

som er innsokken;
hol, mager
Døme
  • eit innfalle andlet;
  • innfalne kinn

hytteost

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk cottage cheese

Tyding og bruk

mager, lett syrleg ostemasse av skumma surmjølk;

heilfeit

adjektiv

Tyding og bruk

om ost: med mykje feitt i tørrstoffet (minst 45 % i kvitost og 33 % i brunost);
til skilnad frå halvfeit (1) og mager (2, 1)

halvfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om ost eller fløyte: med feittinhald som ligg mellom mager og heilfeit
  2. i typografi: som har ein tjukkleik på bokstavane mellom feite og vanlege typar
    • brukt som substantiv
      • oppslagsorda blir trykte i halvfeit

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp einta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamenfå framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføreføre med hard, grovkorna snø