Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
lydighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
lyde
(
2
II)
;
det å være lydig
Eksempel
kreve
lydighet
av andre
;
blind
lydighet
Artikkelside
hakke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hacken
Betydning og bruk
slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Eksempel
hakke
med kniven i en plankestubb
;
hakke
hull på isen
;
hønene
hakket
hverandre
dele i småbiter
;
karve
(
3
III
, 1)
Eksempel
hakke
urter
;
hakke
opp kjøtt
;
hakke
i stykker noe
lyde ujevnt eller støtvis
Eksempel
motoren
hakket
og harket
;
han
hakket
og stammet
i håndarbeid:
hekle
(
3
III)
på en spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på noen
stadig kritisere eller småskjenne på noen
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside
låte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láta
;
samme opprinnelse som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Betydning og bruk
gi en lyd
eller
tone fra seg
;
lyde
(
1
I
, 1)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
2
II
, 1)
Eksempel
hva er det som
låter
så stygt?
få fløyta til å
låte
høres
(2)
,
virke
(
2
II
, 3)
Eksempel
dette
låter
ikke bra
;
det låt merkelig
Artikkelside
klokkestreng
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold:
streng
(
1
I
, 1)
til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
brodert dekorativ tøyremse som ligner
klokkestreng
(1)
Faste uttrykk
henge i klokkestrengen
ha det travelt, passe tiden
Artikkelside
lystre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lusteren
;
beslektet
med
lyd
(
1
I)
og
lyde
(
1
I)
Betydning og bruk
rette seg etter
;
være lydig mot
;
lyde
(
2
II)
Eksempel
lystre
blindt
;
de
lystret
ordre
;
barna måtte
lystre
foreldrene sine
;
de
lystrer
hans minste vink
Artikkelside
klinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klingja
‘ringe med klokke’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gi klang, lyde melodisk
Eksempel
klokka klang
;
instrumentene
klinger
fint sammen
om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
brukt som
adjektiv
med flygende faner og
klingende
spill
;
en glad og
klingende
latter
ha en viss språktone
Eksempel
snakke
klingende
nordlandsk
;
klingende svensk
lyde
(
1
I
, 1)
,
høres
Eksempel
dialekten klang ekte
lyde slående
Eksempel
et navn som
klinger
godt
Faste uttrykk
klingende mynt
kontanter
(
1
I)
Artikkelside
insentiv
,
incentiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
latin
incentivus
, av
incinere
‘lyde, synge’
Betydning og bruk
oppmuntring
(2)
;
stimulans
(2)
;
motivasjon
Eksempel
et insentiv som kan gi mer mangfold
;
økonomiske insentiver
Artikkelside
knase
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
knuse
Betydning og bruk
knuse i små biter
Eksempel
han knaser skorpa med tennene
lyde som om noe blir knust
Eksempel
det knaste i grusen
Artikkelside
høres
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lyde slik at en oppfatter det
Eksempel
bankingen hørtes gjennom veggen
;
det høres på dialekten
gi inntrykk av
;
låte
(2)
,
virke
(
2
II
, 3)
,
framstå
Eksempel
det
høres
enkelt ut
;
vi hørtes sikkert helt latterlige ut
Artikkelside
skurre i ørene
Betydning og bruk
også
i overført betydning
: ikke lyde bra
;
Se:
skurre
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
lydarslått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slått
(
2
II)
til å lyde på, ikkje til å danse etter
Artikkelside
lydar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
person som lyder
;
tilhøyrar
,
lyttar
Døme
NRK fekk mange brev frå lydarane etter programmet
;
podden får stadig fleire lydarar
Artikkelside
lyde etter
Tyding og bruk
høyre nøye på
;
Sjå:
lyde
Artikkelside
lydnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hlýðni
Tyding og bruk
det å
lyde
(
1
I
, 3)
;
det å vere lydig
Døme
krevje lydnad av andre
;
blind lydnad
Artikkelside
lydland
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet har samanheng med
lyd
(
2
II)
og
lyde
(
1
I
, 3)
Tyding og bruk
om eldre forhold: land som står under eit anna land og må lyde påbod frå det
;
lydrike
,
vasallstat
Artikkelside
lydkonge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet har samanheng med
lyd
(
2
II)
og
lyde
(
1
I
, 3)
Tyding og bruk
om eldre forhold: konge som er underordna eit anna statsoverhovud
Artikkelside
lyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
det å lyde
;
lytting
ordlyd
,
innhald
(5)
Artikkelside
lydeapparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
lytteapparat
Artikkelside
morsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser streng ut
;
bister, sint, barsk
Døme
sjå morsk ut
;
gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
som arbeider hardt
;
idug, dugande, energisk, svær
Døme
vere morsk til å arbeide
Artikkelside
hakke
2
II
hakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hacken
Tyding og bruk
hogge
eller
pikke gong på gong (i
eller
på noko med skarp reiskap)
Døme
hønene hakkar på kvarandre
;
hakke med kniven i ein planke
;
hakke hol på isen
dele i småbitar
;
karve
(
3
III
, 1)
Døme
hakke persille
;
hakke sund noko
;
hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
motoren harka og hakka
;
dei stotra og hakka
i handarbeid:
hekle
(
3
III)
på ein spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100