Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 28 oppslagsord

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med solai same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferienvi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei solstrålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for solbli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider

innkvervd

adjektiv

Opphav

av inn (2 og kverve (4

Tyding og bruk

  1. bortført, gøymd;
    innteken av underjordiske
    Døme
    • den innkvervde kongsdottera
  2. Døme
    • han var oppslukt av arbeidet sitt og innkvervd i seg sjølv

veikne av

Tyding og bruk

trøytne;
om lyd: kverve;
Sjå: veikne

øydast

verb

Opphav

jamfør øyde (3

Tyding og bruk

  1. bli aud eller snau (for noko);
    bli slutt på;
    òg: minke, kverve, kome bort
    • skogen øydest
  2. upersonleg:
    • det øydest utdet blir meir og meir sjeldsynt, det døyr ut

veikne

veikna

verb

Tyding og bruk

bli veik, maktlaus;
miste krafta si
Døme
  • veikne i føtene

Faste uttrykk

  • veikne av
    trøytne;
    om lyd: kverve

tvislast

verb

Opphav

samanheng med tvi- og tvist (2

Tyding og bruk

Døme
  • tvislast bort

synkverve

synkverva

verb

Opphav

av syn og kverve (4

Tyding og bruk

kverve, forville synet på;
forkvakle, forvirre meiningane, oppfatningane til
Døme
  • folk må ikkje la seg synkverve av ekspertane

syne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sýni; samanheng med syn

Tyding og bruk

  1. stode, plassering slik at ein er synleg
    Døme
    • kome til syne;
    • kverve or syne;
    • gå meg or synela meg sleppe å sjå deg

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. bli borte, kverve
    Døme
    • det siste lysglimtet svann;
    • alt håp er svunne

Faste uttrykk

  • svinne inn
    skrumpe inn

stilne

stilna

verb

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. bli still(are), roleg(are)
    Døme
    • vinden stilna (av);
    • trafikken stilna (av) utover kvelden
  2. bli lydlaus, kverve
    Døme
    • songen stilna brått