Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
234 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

foster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóstr ‘fostring’; beslektet med føde (2

Betydning og bruk

  1. organisme i morens kropp
    Eksempel
    • et tolv uker gammelt foster;
    • kjenne fosteret bevege seg
  2. produkt av tankevirksomhet;
Artikkelside

nervesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nett av nerveceller i en kropp som sørger for forbindelse med omverdenen og samarbeid mellom organene i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som opprettholder funksjonen i kjertler, hjertet og organer med glatt muskulatur, og som virker uavhengig av bevisstheten
  • det perifere nervesystemet
    nervene som går fra hjerne og ryggmarg og ut til alle deler av kroppen
Artikkelside

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset
Artikkelside

mørbanke

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mørbanke biffen
  2. gi kraftig juling
    Eksempel
    • de mørbanket motstanderne
  3. Eksempel
    • jeg kjente meg ganske mørbanket etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • en mørbanket kropp
Artikkelside

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

langflat

adjektiv

Betydning og bruk

utstrakt med nesten vannrett kropp
Eksempel
  • ligge langflat på magen og sole seg;
  • løpe så en ligger langflat;
  • publikum lå langflate og lo så tårene trillet

Faste uttrykk

  • legge seg langflat
    ta på seg skylden for noe
    • politikeren la seg langflat og beklaget hendelsen
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

korpus 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin ‘kropp’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hans veldige korpus fylte hele baksetet
  2. innsamlet materiale;
    (elektronisk) samling av tekster
Artikkelside

korporasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin av corpus ‘kropp’

Betydning og bruk

  1. (faglig) sammenslutning;
  2. religiøst brorskap
Artikkelside

Nynorskordboka 121 oppslagsord

korpus 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin corpus ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uformeleg korpus
  2. innsamla materiale;
    (elektronisk) samling av tekstar
Artikkelside

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling
Artikkelside

nervesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett av nerveceller i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen
Artikkelside

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

møde 2

møda

verb

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. gjere trøytt;
    ta hardt på;
    • brukt som adjektiv:
      • ein mødd kropp
  2. Døme
    • eg vil ikkje møde dei

Faste uttrykk

  • møde seg
    streve hardt;
    gjere sitt beste
  • møde ut
    trøytte ut
Artikkelside

møyrbanke, mørbanke

møyrbanka, mørbanka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • møyrbanke biffen
  2. gje kraftig juling
    Døme
    • dei møyrbanka motstandarane
  3. gjere lemster
    Døme
    • eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • ein møyrbanka kropp
Artikkelside

innsåpa

adjektiv

Tyding og bruk

full av såpeskum
Døme
  • ein innsåpa kropp
Artikkelside

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside

langflat

adjektiv

Tyding og bruk

utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
  • liggje langflat på magen og sole seg;
  • dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet;
  • publikum låg langflate og lo så tårene trilla

Faste uttrykk

  • leggje seg langflat
    ta på seg skulda for noko
    • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
Side 2 av 13