Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

lav utmalingsgrad

Betydning og bruk

det at alle eller de fleste lag som omgir frøkjernen, blir fjernet når kornet males til mel;
Artikkelside

buske seg

Betydning og bruk

om plante: skyte flere spirer fra samme rot;
vokse som busk;
bli buskete;
Se: buske
Eksempel
  • kornet busker seg
Artikkelside

høy utmalingsgrad

Betydning og bruk

det at kornet har beholdt alle eller sine fleste bestanddeler etter at det er blitt malt;
Artikkelside

grønnår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år da kornet ikke blir modent;
Artikkelside

granulat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: granulert masse
  2. i farmasi: preparat i kornet form
Artikkelside

granitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk granito ‘kornet’, av latin granum ‘korn’; jamfør granat

Betydning og bruk

hard, eruptiv bergart av kvarts, feltspat og glimmer
Eksempel
  • hardt som granitt

Faste uttrykk

  • hvit granitt
    prydstein av trondhjemitt
Artikkelside

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneholder kjerner, kornet’; jamfør granitt

Betydning og bruk

  2. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt som smykke
    Eksempel
    • en vakker, dyprød granat
  3. eksplosivt prosjektil
    Eksempel
    • bomber og granater
Artikkelside

granulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av granulere

Betydning og bruk

  1. det å granulere
  2. i medisin: kornet vevsmasse
Artikkelside

valsemølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mølle der kornet males mellom valser
Artikkelside

utmalingsgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betegnelse for bevaring av bestanddeler etter at kornet er blitt malt

Faste uttrykk

  • høy utmalingsgrad
    det at kornet har beholdt alle eller sine fleste bestanddeler etter at det er blitt malt
  • lav utmalingsgrad
    det at alle eller de fleste lag som omgir frøkjernen, blir fjernet når kornet males til mel
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

lykting

substantiv hokjønn

Opphav

av lykte

Tyding og bruk

gjestebod når kornet er hausta
Artikkelside

leiste 2, leste 2

leista, lesta

verb

Tyding og bruk

om kornspirer: vekse tett, buske seg
Døme
  • kornet, åkeren lestar seg
Artikkelside

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut
Artikkelside

skurd 2, skur 3

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skurd (1

Tyding og bruk

  1. det å skjere gjennom noko;
    måte å skjere på
  2. stad der noko er skore
    Døme
    • ha ein stygg skur i handa
  3. det å skjere, kutte og hauste korn eller anna frøavling (for hand, med maskin)
    Døme
    • kornet er moge for skur
  4. Døme
    • det var midt i skuren
  5. korn som skal skjerast eller er skore
    Døme
    • setje skuren i rauk
  6. det å skjere skurdlast av tømmer
  8. bakre siktemiddel på eit gevær
    Døme
    • skur og korn
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne
Artikkelside

i blot

Tyding og bruk

dekt med vatn eller anna væske, for å gjere mjuk eller gjennombløytt;
Sjå: blot
Døme
  • leggje kornet i blot;
  • kleda ligg i blot
Artikkelside

gnure

gnura

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar
Artikkelside

hesje 2

hesja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

hengje høy, korn eller liknande på hesje (1, 1)
Døme
  • i dag skal vi hesje graset;
  • dei hesja kornet
Artikkelside
Side 2 av 6