Bokmålsordboka
buske 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å buske | busker | buska | har buska | busk! |
busket | har busket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
buska + substantiv | buska + substantiv | den/det buska + substantiv | buska + substantiv | buskende |
busket + substantiv | busket + substantiv | den/det buskede + substantiv | buskede + substantiv | |
den/det buskete + substantiv | buskete + substantiv |
Opphav
av buskFaste uttrykk
- buske segom plante: skyte flere spirer fra samme rot;
vokse som busk;
bli buskete- kornet busker seg