Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

enkel konsonant

Betydning og bruk

konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
til forskjell fra dobbelt konsonant;
Se: enkel
Artikkelside

sterke substantiv

Betydning og bruk

substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal;
Se: sterk
Artikkelside

halvvokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyd som blir uttalt som en vokal, men som fungerer som en konsonant i språksystemet
Eksempel
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er eksempel på en halvvokal
Artikkelside

ganelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsonant som dannes med tunga mot ganen
Artikkelside

geminat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dobbeltskrevet språktegn som skal uttrykke lang konsonant eller lang vokal
Artikkelside

geminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin geminare ‘fordoble’

Betydning og bruk

gjentakelse av ord eller uttrykk;
fordobling, særlig av konsonant
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd;
motsatt konsonant
Eksempel
  • halvvokal;
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave, høye vokaler;
  • korte, lange vokaler
Artikkelside

ustemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er stemt
    Eksempel
    • pianoet er ustemt
  2. som ikke har stemmeklang
    Eksempel
    • ‘p’ er en ustemt konsonant
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektiv – ubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    form for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside

stavelsesdannende, stavingsdannende

adjektiv

Betydning og bruk

i språkvitenskap, særlig om konsonant: som bærer, danner en stavelse
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sterke substantiv

Tyding og bruk

substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal;
Sjå: sterk
Artikkelside

enkel konsonant

Tyding og bruk

konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av;
til skilnad frå dobbel konsonant;
Sjå: enkel
Artikkelside

halvvokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyd som blir uttalt som ein vokal, men som fungerer som ein konsonant i språksystemet
Døme
  • ‘j’ i ordet ‘ja’ er ein halvvokal
Artikkelside

ganelyd

substantiv hankjønn

ganeljod

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

konsonant som blir laga med tunga mot ganen
Artikkelside

geminat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dobbeltskrive språkteikn som skal uttrykkje lang konsonant eller lang vokal
Artikkelside

geminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin geminare ‘doble’

Tyding og bruk

oppattaking av ord eller uttrykk;
dobling, særleg av konsonant
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
sjølvlyd, motsett konsonant
Døme
  • halvvokal;
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge, høge vokalar;
  • korte, lange vokalar
Artikkelside

ustemd, ustemt

adjektiv

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. ikkje stemd, ustilt
    Døme
    • fela er ustemd
  2. om språklyd: uttalt utan bruk av røystbanda;
    Døme
    • p er ein ustemd konsonant
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektiv – ubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside

staving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stave
  2. (del av eit) ord som er bygd opp av ein kjerne (vokal eller stavingsberande konsonant) med moglege andre lydar framfor og/el. bak seg
    Døme
    • ordet «kaste» er samansett av stavingane «kas» og «te»;
    • ikkje skjøne ei staving – ikkje skjøne nokon ting
Artikkelside
Side 2 av 3