Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen

ro seg i land

Betydning og bruk

komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk);
Se: land

klemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klemme (2

Betydning og bruk

  1. det å klemme eller bli klemt
    Eksempel
    • få foten i klemme
  2. i overført betydning: knipe, vanskelig stilling
    Eksempel
    • komme i en lei klemme;
    • sitte i klemma
  3. redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

kreppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kreppa

Betydning og bruk

  1. innsnevring, trangt sund

kattepine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vanskelig situasjon;
lei knipe
Eksempel
  • komme i kattepine;
  • striden satte ham i en kattepine

knipse

verb

Opphav

av tysk knipsen; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. smelle i eller med fingrene
    Eksempel
    • knipse på servitøren
  2. slå med fingrene
    Eksempel
    • knipse aske av sigaretten;
    • knipse noen på øret
  3. trykke raskt av;
    fotografere
    Eksempel
    • fotografene knipset i ett sett

knippe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

sykdom hos hest: spatt

knepen

adjektiv

Opphav

av knipe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • en knepen seier;
  • det var knepent flertall for utsettelse

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep

kneipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med knipe (2 , opprinnelig ‘trangt rom’

Betydning og bruk

enkelt serveringssted
Eksempel
  • sitte på en kneipe

Nynorskordboka 64 oppslagsord

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

nagl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Tyding og bruk

tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
  • klippe neglene

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise teikn på nervøsitet
  • ein hard nagl
    ein gjenstridig, ubøyeleg person
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe

som ei lus mellom to negler

Tyding og bruk

i knipe;
Sjå: lus, nagl

kattepine

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vanskeleg situasjon;
lei knipe
Døme
  • kome i kattepine;
  • familien hamna i ei økonomisk kattepine

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på

naudhøve, nødhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

naudsfall, nødsfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fall

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i naudsfall
    om det gjeld, om det knip

kombinasjonstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tong (1) som ein både kan halde fast og knipe av med

klipe

klipa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • klipe katten

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;