Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
560 treff
Bokmålsordboka
268
oppslagsord
oppsvulming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen
;
bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten
Artikkelside
oppsetning
,
oppsetting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte et teaterstykke er satt opp på
framvisning av film
eller
teaterstykke
Eksempel
filmen er klar for
oppsetning
Artikkelside
oppstilling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stille
(
5
V
, 1)
opp
Eksempel
først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
noe som er stilt opp
Eksempel
en imponerende oppstilling av veteranbiler
orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
en klar og oversiktlig
oppstilling
;
en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Faste uttrykk
ta oppstilling
stille seg opp (for å se
eller
vente på noe)
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside
oppside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender opp
;
overside
Eksempel
huset ligger på
oppsiden
av veien
heldig konsekvens, særlig om økonomi
Eksempel
lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside
oppredd
,
oppreid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
re
(
2
II)
Betydning og bruk
om seng: som er redd opp
;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
en
oppredd
seng
;
legge seg i den oppredde køya
Artikkelside
oppmarsjområde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område der en militær styrke gjør seg klar til strid
Artikkelside
være oppmerksom på
Betydning og bruk
ha lagt merke til, være klar over
;
Se:
oppmerksom
Artikkelside
oppmerksom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
som følger nøye med
;
påpasselig
,
observant
,
interessert
Eksempel
en
oppmerksom
iakttaker
;
være lyttende og oppmerksom
som er beredt til å hjelpe
;
hjelpsom
,
hensynsfull
;
høflig
,
forekommende
Eksempel
være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer
Faste uttrykk
gjøre oppmerksom på
påpeke, si fra
være oppmerksom på
ha lagt merke til, være klar over
Artikkelside
pløye opp
Betydning og bruk
Se:
pløye
pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
Eksempel
området er pløyd opp til jordbruksland
ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
Eksempel
bulldosere har pløyd opp rullebanen
få opp av jorda ved hjelp av plog
Eksempel
pløye opp potetene
Artikkelside
falle på plass
Betydning og bruk
ordne seg
;
bli klar
;
Se:
plass
Eksempel
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
Artikkelside
Nynorskordboka
292
oppslagsord
stå på spranget
Tyding og bruk
vere klar til
;
Sjå:
sprang
Artikkelside
pløye
pløya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plǿgja
Tyding og bruk
vende det øvste jordlaget med
plog
(1)
Døme
pløye eit jordstykke
brukt som
adjektiv
:
pløgd mark
bane veg, som med ein plog
Døme
han pløgde seg gjennom folkemengda
i
overført tyding
: føre, bringe
Døme
avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
dei måtte pløye ned avlingane sine
meie ned
gjerdet vart pløgd ned av bussen
pløye opp
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
falle på plass
Tyding og bruk
ordne seg
;
bli klar
;
Sjå:
plass
Døme
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
Artikkelside
pløye opp
Tyding og bruk
Sjå:
pløye
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
Døme
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
Døme
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
Døme
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
oversiktleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er lett å få oversikt over
;
oversynleg
Døme
eit
oversiktleg
vegkryss
lett å fatte
;
klar, lettskjøneleg
Døme
ei
oversiktleg
framstilling
Artikkelside
overlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’
Tyding og bruk
meir dugande, betre
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II)
Døme
ho var heilt overlegen i alt
klar
(
1
I
, 7)
Døme
ein overlegen siger
brukt som adverb:
vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv
;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
ein overlegen fyr
Artikkelside
merksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
2
II)
Tyding og bruk
som legg godt merke til noko
;
observant
,
gaumsam
,
oppmerksam
(1)
Døme
ein merksam tilhøyrar
brukt som adverb
følgje merksamt med
Faste uttrykk
bli merksam på
bli var
;
få kjennskap til
gjere merksam på
minne nokon om
;
seie frå om noko
vere merksam på
vere klar over
;
kjenne til noko
Artikkelside
vere merksam på
Tyding og bruk
vere klar over
;
kjenne til noko
;
Sjå:
merksam
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100