Avansert søk

560 treff

Bokmålsordboka 268 oppslagsord

oppsvulming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
  • legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen;
  • bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten

oppsetning, oppsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte et teaterstykke er satt opp på
  2. framvisning av film eller teaterstykke
    Eksempel
    • filmen er klar for oppsetning

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet

oppredd, oppreid

adjektiv

Opphav

av opp og re (2

Betydning og bruk

om seng: som er redd opp;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
  • en oppredd seng;
  • legge seg i den oppredde køya

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid

være oppmerksom på

Betydning og bruk

ha lagt merke til, være klar over;

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over

pløye opp

Betydning og bruk

Se: pløye
  1. pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
    Eksempel
    • området er pløyd opp til jordbruksland
  2. ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
    Eksempel
    • bulldosere har pløyd opp rullebanen
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Eksempel
    • pløye opp potetene

falle på plass

Betydning og bruk

ordne seg;
bli klar;
Se: plass
Eksempel
  • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år

Nynorskordboka 292 oppslagsord

stå på spranget

Tyding og bruk

vere klar til;
Sjå: sprang

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

falle på plass

Tyding og bruk

ordne seg;
bli klar;
Sjå: plass
Døme
  • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år

pløye opp

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
    Døme
    • pløye opp ein åker
  2. øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
    Døme
    • snøskuterane pløyer opp skiløypene
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg

oversiktleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er lett å få oversikt over;
    Døme
    • eit oversiktleg vegkryss
  2. lett å fatte;
    klar, lettskjøneleg
    Døme
    • ei oversiktleg framstilling

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (2

Tyding og bruk

som legg godt merke til noko;
Døme
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Faste uttrykk

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko

vere merksam på

Tyding og bruk

vere klar over;
kjenne til noko;
Sjå: merksam