Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
284 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
modig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
móðigr
;
beslektet
med
mot
(
1
I)
Betydning og bruk
uredd
,
djerv
(1)
;
tapper
(
2
II)
Eksempel
en modig jente
brukt som
adverb
:
kjempe
modig
;
det var
modig
gjort
sørgmodig
brukt som forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
han var
modig
trøtt
Faste uttrykk
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
Artikkelside
lettvint
,
lettvinn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Betydning og bruk
som ikke krever mye arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makelig
(1)
Eksempel
en
lettvint
gård
;
et lettvint redskap
;
en
lettvint
framgangsmåte
enkel, overflatisk
Eksempel
lettvinte
argumenter
hendig
(1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
lettvint
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjøre det enkelt
de tok det lettvint med vårrengjøringen i år
Artikkelside
niårs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i
ni
år
;
niårig
(1)
Eksempel
niårs skolegang
som er ni år gammel
;
niårig
(2)
Eksempel
en
niårs
jente
Artikkelside
nittenårig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i 19 år
Eksempel
en nittenårig karriere
;
et 19-årig vennskap
som er 19 år gammel
;
nittenårs
(2)
Eksempel
en nittenårig bilist
;
en 19-årig jente
Artikkelside
landsjente
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jente fra landsbygda
Artikkelside
hunkjønn
,
hunnkjønn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
genus femininum
;
av
hun
(
2
II)
Betydning og bruk
biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet
;
til forskjell fra
hankjønn
(1)
Eksempel
være av
hunkjønn
;
en hund av hunkjønn
grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i
;
femininum
(1)
;
til forskjell fra
hankjønn
(2)
og
intetkjønn
Eksempel
ord av hunkjønn
;
ord som ‘ku’ og ‘jente’ er
hunkjønn
Artikkelside
nattefriing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
på landsbygda: den skikken at en jente får besøk om natta av
beiler
Artikkelside
navnesøster
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jente
eller
kvinne med samme navn som en annen
;
navne
(
1
I)
;
jamfør
navnebror
Artikkelside
nedkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘komme i seng’
Betydning og bruk
føde
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun nedkom med en velskapt jente
i overført betydning
: komme på, skape
Eksempel
nedkomme
med en god idé
Artikkelside
nebbenose
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
nos
Betydning og bruk
nesevis jente eller kvinne
Artikkelside
Nynorskordboka
167
oppslagsord
berte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kan oppfattast
nedsetjande
: kvinne, jente
Artikkelside
ovgild
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs gild
;
uvanleg dugande
Døme
ei ovgild jente
Artikkelside
gild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gildr
‘fullgod, som det må betalast for’
;
samanheng
med
gjalda
‘betale’
Tyding og bruk
gjeldande
,
gyldig
Døme
gild mynt
;
gild vekt
som etterledd i ord som
allgild
rettsgild
ugild
stor
,
monaleg
,
dugeleg
;
framifrå
,
solid
,
grepa
;
drusteleg
,
staseleg
,
fin
Døme
gild hest
;
gild gard
;
gild kar
;
gild jente
;
gilde klede
;
gilde fargar
godlynt
,
snill
,
hyggjeleg
Døme
vere gild med nokon
;
vere gild mot nokon
;
ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam
,
triveleg
Døme
gild fest
;
gild kveld
brukt som adverb
ha det gildt
glad
(
2
II)
,
fjåg
;
byrg
,
stolt
Døme
bli gild av noko
;
vere gild av nokon
Artikkelside
omsverma
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som mange er begeistra for
Døme
ei omsverma jente
;
han er omsverma
Artikkelside
oppvakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
gløgg
(
2
II
, 1)
,
kvikk
(2)
,
vaken
(2)
Døme
ei oppvakt lita jente
Artikkelside
ni
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
níu
Tyding og bruk
grunntalet 9
Døme
ho er ei ni år gammal jente
;
klokka var ni
Faste uttrykk
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
Artikkelside
modig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðigr
;
samanheng med
mot
(
1
I)
Tyding og bruk
uredd
(1)
,
djerv
(1)
;
tapper
Døme
ei modig jente
brukt som
adverb
:
kjempe modig
;
det var modig gjort
sørgmodig
brukt som
forsterkande
adverb
: svært, veldig
Døme
modig pen
;
modig redd
;
modig sterk
Faste uttrykk
gråte sine modige tårer
gråte inderleg
Artikkelside
lettvinn
,
lettvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Tyding og bruk
som ikkje krev mykje arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makeleg
(2)
Døme
eit lettvint hus
;
ta ein
lettvinn
utveg
enkel, overflatisk
Døme
lettvinne
argument
hendig
(
1
I
, 1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei
lettvinn
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjere det enkelt
vi tek det lettvint med middagen i dag
Artikkelside
langleitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har eit langt ansikt
Døme
ei langleitt jente
i
overført tyding
: lang i maska
;
vonbroten, flau
Døme
dei vart så langleitte da dei fekk høyre tippepremiane
Artikkelside
landsjente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jente frå landsbygda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100