Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
innåt
preposisjon
Betydning og bruk
inntil
(
2
II)
Eksempel
sette seg
innåt
bordet
Artikkelside
kryste
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kreiste
Betydning og bruk
presse hardt
;
klemme
(
2
II
, 1)
Eksempel
kryste
safta av en appelsin
;
kryste
noen inntil seg
Artikkelside
langbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
langt (mat)bord
;
rekke av flere mindre bord satt inntil hverandre
Eksempel
dekke
langbord
;
sitte ved
langbord
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
helsetrøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
helse
Betydning og bruk
undertrøye med nett av masker som danner et varmeisolerende luftlag inntil kroppen
Artikkelside
ungdomsfengsel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fengsel for lovbrytere inntil 23 år der opplæring og innarbeiding av gode arbeidsvaner spiller særlig stor rolle
Artikkelside
klyngetun
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tun der hus fra flere gårder ligger tett inntil hverandre
Artikkelside
klynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
klunger
og
klenge
(
2
II)
Betydning og bruk
holde seg tett inntil noe eller noen
;
klenge
(
2
II)
Eksempel
klynge
seg til noe
;
folkene
klynget
seg sammen
Faste uttrykk
klynge opp
henrette ved hengning
klynge opp forbrytere i nærmeste tre
Artikkelside
kloss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
fransk
,
av
latin
‘stengt’
;
jamfør
klosett
Betydning og bruk
nær
(
1
I
, 1)
brukt som adverb: like ved,
nært
(
2
II)
stå kloss oppi noen
;
bo
kloss
inntil veien
Faste uttrykk
på kloss hold
på eller innenfor kort avstand
komme på kloss hold
;
bli skutt på kloss hold
Artikkelside
klistre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet med
kline
Betydning og bruk
feste med klister
eller
lim
;
feste seg
Eksempel
klistre
opp en plakat
;
klistre
frimerker
;
de våte klærne
klistret
seg til kroppen
i overført betydning
: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
Eksempel
klistre seg inntil fjellveggen
;
folk satt
klistret
til radioapparatene
;
blikket deres var klistret mot skjermen
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
2
II
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
hoppe over
Tyding og bruk
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
;
Sjå:
hoppe
Døme
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
helsetrøye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
helse
(
1
I)
Tyding og bruk
undertrøye med nett av masker som dannar eit varmeisolerande luftlag inntil kroppen
Artikkelside
klyngje
2
II
,
klynge
2
II
klyngja, klynga
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klunger
og
klengje
(
2
II)
Tyding og bruk
halde seg tett inntil noko eller nokon
;
klengje
(
2
II
, 1)
Døme
klyngje
seg til noko
;
folka klyngja seg saman
Faste uttrykk
klynge opp
avrette ved henging
klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside
klyngjetun
,
klyngetun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tun der hus frå fleire gardar ligg tett inntil kvarandre
Artikkelside
klistre
klistra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kline
Tyding og bruk
feste med klister eller lim
;
feste seg, kleime seg
Døme
klistre opp ein plakat
;
klistre frimerke
;
dei våte kleda klistra seg til kroppen
i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
Døme
klistre seg inntil fjellveggen
;
folk sat klistra til fjernsynet
;
blikket deira var klistra mot vindauget
Artikkelside
kro
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
kro
(
2
II)
Faste uttrykk
kro seg
vise at ein likar seg
ho kror seg inntil han
Artikkelside
kro seg
Tyding og bruk
vise at ein likar seg
;
Sjå:
kro
Døme
ho kror seg inntil han
Artikkelside
ettersitjande
,
ettersittande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som sit tett inntil kroppen
Døme
ha på seg ein
ettersitjande
genser
;
buksa skal vere ettersitjande rundt midja
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100