Avansert søk

204 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

muldyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin mulus ‘muldyr’

Betydning og bruk

avkom av hoppe (1 og eselhingst;
jamfør mulesel

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; samme opprinnelse som neste (2

Betydning og bruk

  1. nærmest
    Eksempel
    • komme nest i rekken
  2. brukt foran en superlativ (1: nærmest etter i rekkefølgen
    Eksempel
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høyest;
    • bli nest best til eksamen

Faste uttrykk

  • nest etter
    like etter;
    nærmest
    • nest etter Duun liker hun Borgen best;
    • han gikk nest etter meg

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover

hoppe etter Wirkola

Betydning og bruk

(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
ikke lykkes helt;
Se: hoppe

hoppe av i svingen

Betydning og bruk

avbryte samleie før sædavgang;
Se: hoppe

hoppe av

Betydning og bruk

Se: hoppe
  1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl

hoppsa 2, hopp sann, hoppsasa

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk; av tysk hopsen ‘hoppe’

Betydning og bruk

  1. brukt som gledesutbrudd

hoppla

interjeksjon

Opphav

av tysk hoppeln ‘hoppe’

Betydning og bruk

brukt som oppmuntrende tilrop for å sette noen i rask bevegelse eller når en faller eller lignende

hoppestrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av hoppe (2

Betydning og bruk

strikk som brukes av barn til lek

Nynorskordboka 109 oppslagsord

brett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bret; samanheng med bord (2

Tyding og bruk

flat ting av tre eller anna emne til å utføre noko med eller;
stykke av bord;
Døme
  • eit brett med kaffi og sveler;
  • hoppe frå brettet over bassenget

Faste uttrykk

  • på eitt brett
    på ein gong;
    under eitt;
    samla

merr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt merr

Tyding og bruk

vaksen hohest;

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

muldyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin mulus ‘muldyr’

Tyding og bruk

avkom av hoppe (1 og eselhingst;
jamfør mulesel

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; same opphav som neste (2

Tyding og bruk

  1. nærmast
    Døme
    • kome nest i rekkja
  2. særleg brukt føre ein superlativ (1: nærmast etter i rekkjefølgja
    Døme
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høgast;
    • han var nest best i klassa på prøva

Faste uttrykk

  • nest etter
    rett etter;
    nærmast
    • nest etter Duun liker ho Undset best;
    • han gjekk nest etter meg

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

hoppla

interjeksjon

Opphav

av tysk hoppeln ‘hoppe’

Tyding og bruk

brukt som oppmuntrande tilrop for å setje nokon i rask rørsle eller når nokon dett eller liknande

hoppe av i svingen

Tyding og bruk

avbryte samleie før sædavgang;
Sjå: hoppe