Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
169 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

område

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk , av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’

Betydning og bruk

  1. (avgrenset) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Eksempel
    • okkupert område;
    • et tett befolket område;
    • fugleartene i dette området
  2. Eksempel
    • være spesialist på et område;
    • siste nytt på området
Artikkelside

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

flatt, leiret og fruktbart kystområde som er oppstått ved avleiringer fra havet
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting
Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder eller er knyttet til hav, strand eller sjøfart
Eksempel
  • maritimt personell;
  • ta en maritim utdanning;
  • Norges maritime forbindelser

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima
Artikkelside

martaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

lang, trådformet brunalge;
Chorda filum
Artikkelside

marulk

substantiv hankjønn

marulke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

  2. i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang;
    Lophiiformes
Artikkelside

marsvin

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk egentlig ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, samme opprinnelse som latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

liten søramerikansk gnager som har korte bein og mangler hale;
Cavia porcellus
Eksempel
  • ha et marsvin som kjæledyr
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

morass

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom gammelfransk og lavtysk maras, fra middelalderlatin mariscum, av latin mare ‘hav’; beslektet med marsk

Betydning og bruk

myrlendt terreng;
Artikkelside

-naut

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og fransk; fra gresk nautes ‘sjømann’

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse på person som oppholder seg i hav eller himmelrom;
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting
Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima
Artikkelside

marsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, same opphav som latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

liten søramerikansk gnagar som har korte bein og manglar hale;
Cavia porcellus
Døme
  • ha eit marsvin som kjæledyr
Artikkelside

mørkeblå, mørkblå

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er mørk blå (2, 1) på farge
    Døme
    • eit mørkeblått hav
  2. i politikk: svært konservativ;
    Døme
    • regjeringa står for ein mørkeblå politikk
Artikkelside

mørkeskodde, mørkeskodd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tjukk, tett (hav)skodde
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

morass

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom gammalfransk og lågtysk maras, frå mellomalderlatin mariscum, av latin mare ‘hav’; samanheng med marsk

Tyding og bruk

myrlendt terreng;
Artikkelside

-naut

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og fransk; frå gresk nautes ‘sjømann’

Tyding og bruk

suffiks i nemning på person som oppheld seg i hav eller himmelrom;
Artikkelside

manet

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opphavleg ‘havnesle’

Tyding og bruk

samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside
Side 2 av 9