Bokmålsordboka
marsk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marsk | marsken | marsker | marskene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med norrønt marr og latin mare ‘hav’Betydning og bruk
flatt, leiret og fruktbart kystområde som er oppstått ved avleiringer fra havet