Bokmålsordboka
martaum
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en martaum | martaumen | martaumer | martaumene |
Opphav
norrønt marr ‘hav, sjø’Betydning og bruk
lang, trådformet brunalge;
Chorda filum
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en martaum | martaumen | martaumer | martaumene |