Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
534 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

oljekritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hard fargestift av kritt blandet med olje
Artikkelside

piskesnert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Eksempel
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Eksempel
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Faste uttrykk

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

isete, iset

adjektiv

Betydning og bruk

som er dekket av is
Eksempel
  • veien var glatt og isete;
  • en hard og isete løype
Artikkelside

ordkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hard ordveksling;
Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt stål
    smijern
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

mol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫl; beslektet med mel (1

Betydning og bruk

  1. banke (1, 1) av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord
Artikkelside

marmor

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Betydning og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Eksempel
  • hogge i marmor;
  • søyler av marmor
Artikkelside

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Betydning og bruk

  1. om matvare: myk og lett å skjære eller tygge, ikke seig eller hard
    Eksempel
    • mørt kjøtt;
    • koke potetene til de blir møre
  2. Eksempel
    • jeg var mør i kroppen etter den lange fjellturen
Artikkelside

Nynorskordboka 305 oppslagsord

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside

isete

adjektiv

Tyding og bruk

som det er is i eller på;
stiv av is
Døme
  • løypa var hard og isete
Artikkelside

angrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av angripe

Tyding og bruk

  1. Døme
    • delta i angrep mot fiendtlege mål;
    • gå til angrep på dommaren
  2. i lagidrett: spel (1, 5) som skal gje mål
    Døme
    • laget gjekk i angrep;
    • ho er god både i forsvar og angrep
  3. hard kritikk
    Døme
    • verbalt angrep;
    • han måtte tole harde angrep i pressen
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

ordkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard ordveksling;
Artikkelside

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord
Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
Artikkelside

marmor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt marmari; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Tyding og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Døme
  • ein skulptur hoggen i marmor;
  • eit golv av marmor
Artikkelside

beskøyt

substantiv hankjønn

Uttale

besjøiˊt

Opphav

frå nederlandsk, av mellomalderlatin bis coctus ‘steikt to gonger’; same opphav som biskuit

Tyding og bruk

om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks
Artikkelside
Side 2 av 31