Nynorskordboka
beskøyt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein beskøyt | beskøyten | beskøytar | beskøytane |
Uttale
besjøiˊtOpphav
frå nederlandsk, av mellomalderlatin bis coctus ‘steikt to gonger’; same opphav som biskuitTyding og bruk
om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks