Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

Blokksberg

egennavn

Opphav

av tysk Blocksberg, navn på fjellet Brocken i Nord-Tyskland som etter folketroen var møtested for hekser

Faste uttrykk

  • til Blokksberg
    dit pepperen gror;
    til helvete
    • dra til Blokksberg med dere, om dere ikke kan holde fred;
    • jeg ber læreren pelle seg til Blokksberg, der hun hører hjemme
Artikkelside

spire 2

verb

Betydning og bruk

begynne å gro, skyte, vokse fram
Eksempel
  • kornet spirer;
  • det spirer og gror
Artikkelside

grovær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vær (3 som det gror godt i
Artikkelside

grotid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid da ting gror
Artikkelside

grokjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organisk vev som heles etter sår, granulasjonsvev
Eksempel
  • ha godt grokjøtt – ha kjøtt der sår gror lett
Artikkelside

groing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gro, gror
Artikkelside

allfarvei, allfarveg

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk alfarvej; sammenheng med norrønt aðal ‘hoved-’ i førsteleddet all-

Betydning og bruk

allmannvei, vanlig ferdselsvei
Eksempel
  • det gror ikke gress på allfarvei;
  • utenfor allfarvei
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt
Artikkelside

grorvêr, grorver, grovêr, grover

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêr (2, 1) som det gror (2 godt i
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande fersk – heilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen rauk – jamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis! – ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansen – gjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener
Artikkelside

grønske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǿnska

Tyding og bruk

  1. grønt, slimete lag av grønalgar eller andre planter i (stilleståande) vatn eller på fuktige ting
    Døme
    • det gror grønske i vatnet
  2. grønfarge etter gras på klede eller hud
    Døme
    • ha grønske på knea
Artikkelside

beitedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som går på beite (3, 1)
Døme
  • landskapet gror att når beitedyra forsvinn
Artikkelside

grorknupp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knopp på gror (1)
Artikkelside

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljug – arbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokteren – føyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk
Artikkelside

vise 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísir; truleg samanheng med visk (1

Tyding og bruk

  1. topp, dusk i enden til dømes på gras, korn
  2. stilk og blad på ei plante
Artikkelside

stikling

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av stecken ‘putte, stikke’

Tyding og bruk

  1. lita grein eller liten kvist som kan setjast i jorda, og som da gror til ei ny plante
Artikkelside

spire 2

spira

verb

Opphav

av spire (1

Tyding og bruk

byrje å gro, skyte, vekse fram;
Døme
  • graset, kornet spirer;
  • det spirer og gror
Artikkelside
Side 2 av 3