Bokmålsordboka
grotid
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grotid | grotiden | grotider | grotidene |
| hunkjønn | ei/en grotid | grotida | ||
Betydning og bruk
- tid da noe gror
Eksempel
- endelig er det grotid og mildvær;
- grotiden har kommet
- i overført betydning: tid med vekst for idé, holdning, retning eller lignende
Eksempel
- teknologisk grotid;
- krigen ble en grotid for lyrikken