Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

forhåndsgodkjenning, forhandsgodkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forhandsgodkjennelse, forhåndsgodkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

godkjenning som gis før noe er gjort eller gjennomført
Eksempel
  • krav om forhåndsgodkjenning;
  • søke om forhåndsgodkjenning av utbyggingen
Artikkelside

adoptering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adopteˊring

Betydning og bruk

  1. det å adoptere (1);
    Eksempel
    • adoptering av barn
  2. det å adoptere (2);
    godkjenning
    Eksempel
    • adoptering av nye tankemodeller
Artikkelside

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;
    motsatt forbannelse
    Eksempel
    • bli til velsignelse;
    • det følger velsignelse med å gi;
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • ta imot, lyse velsignelsen – jamfør velsigne (1)
  2. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket
    • gode (2
      • den velsignelsen som bilen er – også ironisk
Artikkelside

undertegne

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);
Eksempel
  • undertegne et brev, en avtale
  • som substantiv i perfektum partisipp i stedet for ‘jeg’, oftest i brev eller annet dokument:
    • undertegnede søker med dette om …;
    • undertegnede kan ikke huske at han drakk hele flaska
Artikkelside

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under, skrive under på, undertegne (som tegn på godkjenning eller samtykke);
i overført betydning: garantere, forsikre
Eksempel
  • han kunne underskrive at hvert evige ord var sant
Artikkelside

underskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

navnetrekk under dokument (som tegn på godkjenning eller samtykke)
Artikkelside

sjåførlærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som (med offentlig godkjenning) driver opplæring av person som vil ta førerkort for motorvogn
Artikkelside

sensurere

verb

Betydning og bruk

granske, kontrollere, bedømme for godkjenning eller avvising
Artikkelside

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av sancire ‘hellige’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi, nekte sanksjon
  2. straffetiltak overfor en stat
    Eksempel
    • sette i verk økonomiske, militære sanksjoner
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er
Artikkelside

vedtekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðrtekt ‘godkjenning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: føresegner, reglar om oppgåvene, verksemda i lag, selskap, stiftingar og liknande;
statuttar;
òg: føresegner fastsette av kommunestyret
Døme
  • politivedtekt;
  • stengingsvedtekt;
  • etter vedtektene skal årsmøtet haldast i april
Artikkelside

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • underskrive brevet, oppropet;
  • det kan eg underskrive på – garantere, forsikre, vere fullt ut samd i
Artikkelside

underskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skrive under på noko;
namnetrekk under noko (som godkjenning eller samtykke)
Døme
  • dokumentet gjeld ikkje utan underskrift;
  • samle underskrifter på ei klage;
  • forfalske underskrifta
Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
    • tvinge inn ein bleig;
    • tvinge saman greinene;
    • tvinge ein til å tilstå;
    • tvinge under seg eit land;
    • tvinge til seg store føremoner;
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • tvinge fram ein smil;
    • tvinge maten i seg;
    • boka tvingar ein til å tenkje etter
  2. refleksivt:
    • tvinge seg gjennom sperringa;
    • reforma vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
  3. i perfektum partisipp (jf tvungen):
    • bli tvinga til å gå av
  4. i presens partisipp: presserande, viktig
    • tvingande grunnar;
    • tvingande nødvendig – absolutt

Faste uttrykk

  • tvinge seg
    òg: tøyme seg
Artikkelside

sjåførlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn
Artikkelside

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin av sancire ‘helge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje, nekte sanksjon
  2. straffe- og tvangstiltak mot ein stat
    Døme
    • setje i verk økonomiske el. militære sanksjonar
Artikkelside

autorisasjon

substantiv hankjønn

Uttale

æutorisasjoˊn

Opphav

av autorisere

Tyding og bruk

godkjenning for bruk eller for å utøve eit yrke;
Døme
  • autorisasjon av kjemikaliar;
  • ein elektrikar må ha autorisasjon
Artikkelside

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne
Artikkelside

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside
Side 2 av 3