Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir ( og gjerrig

Betydning og bruk

med sterkt ønske
Eksempel
- vi vil gjerne sitte langt bak
med glede;
gladelig
Eksempel
- det gjør jeg så gjerne!
- jeg tar gjerne kaffe;
- jeg vil gjerne se på den boka
med fordel;
godt
Eksempel
- du kan gjerne være med;
- nå kan du gjerne komme;
- du kan gjerne hjelpe til;
- det tror jeg så gjerne;
- gjerne for meg;
- bruk gjerne fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
- det kan gjerne være
som regel;
ofte
Eksempel
- det er gjerne slik;
- barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
- de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
det kan like gjerne være slik

Artikkelside

ta imot med åpne armer

Betydning og bruk

ta imot med velvilje og glede;

Se: åpen, arm

Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

ikke lukket eller stengt
Eksempel
- et åpent vindu;
- skjorta er åpen i halsen;
- veien over fjellet er åpen for trafikk;
- en åpen bok
ikke tildekket;
uten ly
Eksempel
- en åpen båt;
- stedet ligger åpent for vind og vær
med god plass fritt utsyn;
vid
Eksempel
- komme ut i åpent hav;
- en stor, åpen slette
som ikke er fylt;
tom, ledig
Eksempel
- skjemaet har en åpen plass til underskrift;
- stillingen står åpen ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
- museet er åpent på søndager;
- partiet arrangerte et åpent møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
- arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold;
oppriktig;
ærlig (1)
Eksempel
- være åpen mot noen
- brukt som adverb:
  snakke åpent om noe
klar, tydelig;
åpenbar
- brukt som adverb:
  en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
- ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
- være åpen for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
- et åpent spørsmål
med mulighet for utvidelser;
som kan bygges videre ut
Eksempel
- dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling;
om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

for åpen scene
- med sceneteppet trukket fra
  applaus for åpen scene
- som alle kan observere
  krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
- landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
- kontorlandskap
åpent sår
- sår som ikke har fått skorpe
- vond konflikt
åpent vann
isfritt vann

Artikkelside

nytelse

substantiv hankjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

det å nyte (1);
(sterk) følelse av lyst eller velbehag;
glede (1, fornøyelse;
nyting (1)
Eksempel
- det var en nytelse å høre henne spille;
- seksuell nytelse
det å konsumere eller innta;
nyting (2)
Eksempel
- nytelse av alkohol er ikke tillatt

Artikkelside

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

ha stor glede av;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
- nyte den vakre utsikten;
- han nøt virkelig livet;
- vi må nyte finværet når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Eksempel
- hun nyter stor tillit i befolkningen;
- nyte visse rettigheter
smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
Eksempel
- de nøt et glass vin til maten;
- hun nyter alltid en sigarett etter middag;
- nyte rusmidler

Faste uttrykk

nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene

Artikkelside

masochisme, masokisme

substantiv hankjønn

Uttale

masokisˊme

Opphav

etter navnet til den østerrikske forfatteren Sacher-Masoch 1836–1895

Betydning og bruk

det å føle glede eller seksuell nytelse ved å bli påført smerte eller bli ydmyket;

jamfør sadisme

Artikkelside

niks

adjektiv

Opphav

av tysk nichts

Betydning og bruk

ikke noen
Eksempel
- vi fikk niks glede av den turen
- brukt som adverb
  niks mer penger
brukt som svarord: nei (2, 1)

Faste uttrykk

null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk

Artikkelside

lutter

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ren, ublandet’

Betydning og bruk

ikke annet enn;

ren og skjær

Eksempel

gjøre noe av lutter omtanke;
det var lutter glede

Faste uttrykk

være lutter øre
høre godt etter

Artikkelside

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør inspirere

Betydning og bruk

stimulans til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet;
tanke eller idé som setter en i en opphøyd sinnstilstand
Eksempel
- jeg trenger inspirasjon for å komme i gang;
- forelesningene var til glede og inspirasjon for meg;
- guddommelig inspirasjon
innånding;
til forskjell fra ekspirasjon

Artikkelside

hoi

interjeksjon

Opphav

trolig fra engelsk

Betydning og bruk

brukt som utrop for å uttrykke undring eller glede
Eksempel
- hoi, her var det liv!
- hoi sann!
brukt som tilrop for å vekke noens oppmerksomhet;
jamfør ohoi
Eksempel
- hoi, er det noen her?

Artikkelside

Nynorskordboka 163 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 1)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (

Tyding og bruk

framfor (1), nær (2
Døme
- stå for døra;
- stå for tur;
- midt for nasen på dei;
- stire fram for seg;
- halde for nasen;
- liggje for døden;
- for bordenden;
- ha for handa;
- møte for retten;
- bind for auga;
- suse for øyra;
- det svartna for auga
- brukt som adverb
  sjå seg for;
  ta seg for
i høve til
Døme
- aust for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til høgre for vindauget
til støtte eller gagn for
Døme
- er du for eller imot?
- eg er for å gå dit;
- tale for noko;
- streve for noko;
- leve og ande for jobben;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- kan du vaske bordet for meg?
- eg har rydda for deg
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- godt for helsa;
- det er viktig for mora;
- dette blir vanskeleg for meg;
- det same gjeld for alle;
- vere blind for farane;
- til glede for dei;
- gjere det lett for kvarandre;
- for moro skuld;
- gå tom for bensin;
- passe seg for ulven;
- ord for dagen
med føremål om
Døme
- leggje seg for å kvile;
- gå heim for å ete;
- delta for å vinne;
- dra til fjells for å gå på ski;
- gå på skulen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
- vere kjend for bøkene sine;
- få straff for noko;
- ikkje sove for bråket;
- kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
- fysikk for grunnskulen;
- politikk for folk flest;
- stønad for sjuke;
- tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til;
med tanke på
Døme
- vere klok for alderen;
- det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet;
som (2, 2)
Døme
- døype guten for Ola;
- ta for god fisk;
- gje seg ut for rikmann;
- rekne for intelligent;
- finne for godt å reise;
- ha for vane;
- for eksempel;
- seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
- grave for hand;
- jobbe for eiga maskin;
- liggje for anker;
- gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
- for lenge sidan;
- for to år sidan;
- dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
- for det første;
- for tredje gong;
- steg for steg;
- time for time
i uttrykk for pris eller vederlag;
mot (3, 13)
Døme
- 100 kroner for jakka;
- betale fleire tusen kroner for billetten;
- det er dyrt for eit teppe;
- ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
- få steinar for brød;
- rette bakar for smed;
- få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
- kva for hus er dette?
- kva for nokon?
- kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
- for eit vêr!
- for ein triveleg person!
- no kjem du her, for pokker!
- for svarte svingande!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Døme
- kjøpe for mykje mat;
- reint for gale;
- halde seg for god til slikt;
- ikkje vite for vel;
- sove for lenge;
- det er for seint no;
- det kjem for få folk;
- det er for langt å gå

Faste uttrykk

for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi
- trass i;
  likevel
  det gjekk bra for det

Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

med sterkt ynske eller sterk vilje
Døme
- han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
- eg såg gjerne at du flytta deg
med glede;
gladeleg
Døme
- det gjer eg meir enn gjerne
med fordel;
godt
Døme
- du kunne gjerne hjelpe til;
- den kan du gjerne få;
- no kan du gjerne kome;
- det trur eg gjerne;
- gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
- det kan gjerne hende;
- det kan like gjerne vere slik
som regel;
ofte
Døme
- det er gjerne slik;
- eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

ikkje lukka eller stengd
Døme
- eit ope vindauge;
- skjorta er open i halsen;
- vegen over fjellet er open for biltrafikk;
- ei open bok
ikkje dekt til;
utan ly
Døme
- ein open båt;
- her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn;
vid
Døme
- i open sjø;
- ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt;
tom, ledig
Døme
- skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
- stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
- museet er ope på søndagar;
- førelesingane på universitetet er opne;
- eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
- arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald;
endefram (1);
ærleg (2)
Døme
- vere open mot nokon
- brukt som adverb:
  snakke ope om noko
klar, tydeleg;
openberr
- brukt som adverb:
  han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
- vere open for nye synspunkt;
- ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord;
uløyst
Døme
- eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
- opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

for open scene
- med sceneteppet frådrege
  applaus for open scene
- som alle kan observere
  ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
- landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
- kontorlandskap
ope sår
- sår som ikkje har fått skorpe på seg
- vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri

Artikkelside

ta imot med opne armar

Tyding og bruk

ta imot med velvilje og glede;

Sjå: arm, open

Artikkelside

oppglødd

adjektiv

Opphav

etterleddet av glø

Tyding og bruk

fylt med ovundring og glede over noko;

eldhuga

Døme

vere oppglødd for ei sak

Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

ha stor glede av;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
- nyte det vakre utsynet;
- han naut livet;
- vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
- dei naut respekt;
- ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
- nyte alkohol;
- dei naut desserten

Faste uttrykk

nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane

Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
- blank himmel;
- midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
- ein blank buksebak;
- ein blank spegel;
- bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
- ein blank drope
som ikkje er til å misforstå;
tydeleg
Døme
- blank løgn;
- få blankt avslag
- brukt som adverb
  nekte blankt
- saman med tal: utan desimal
  100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
Døme
- to røystesetlar var blanke;
- legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
- vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

blanke ark
- ark utan påskrift, teikningar eller anna
  ei notatblokk med blanke ark
- i overført tyding: nye moglegheiter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
- ærlege, heiderlege middel
  kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
- dra sabelen, sverdet e l or slira
- vise fiendtleg innstilling;
  gå til åtak verbalt

Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

eige, rå over, disponere
Døme
- ha både bil og hytte;
- ha mykje pengar;
- miste alt ein eig og har;
- ha noko å by på;
- ha noko å leve av;
- ha noko å leve for;
- ha makt;
- ha høve til å ta ein tur;
- ha god tid;
- ha tid på seg;
- ha heile dagen føre seg;
- ha tillit til nokon;
- ha lykka med seg;
- han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
- fjellet har rund topp;
- rommet har to dører;
- løva har dusk på halen;
- ha raudt hår;
- ha gode evner;
- ha sans for humor;
- ha vyrdnad for noko;
- ha grunn til å smile;
- ha for vane;
- ha medynk med nokon;
- ha noko framandt over seg;
- ha talent;
- ha lyst på noko;
- ha vondt for å innrømme feil;
- det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
- ha mann og barn;
- ha korkje mor eller far;
- ha gode vener
lide av
Døme
- ha feber og influensa;
- ha vondt i magen
vere utsett for;
oppleve, møte
Døme
- ha fint vêr;
- ha ei roleg natt;
- ha ei oppleving;
- ha glede av noko;
- ha motgang;
- ha sorg;
- ha eit uhell;
- ha hastverk;
- ha behov for noko;
- slik vil ho ha det;
- korleis har du det?
få over til ny stad eller tilstand;
føre, flytte
Døme
- ha nokon av stad;
- ha noko på plass;
- ha opp døra;
- ha inn sauene;
- ha ut kyrne;
- ha seg heim;
- ha på måling;
- ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
- ha eksamen;
- ha lekse;
- ha geografi;
- ha time;
- ha vakt;
- ha plikter;
- ha selskap;
- ha andre ting å tenkje på;
- ha mykje å gjere;
- ha noko å seie;
- ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
ta vare på
Døme
- no har vi han;
- no har eg det!
- ha hendene i lomma;
- ha døra attlaten;
- ha noko i forvaring;
- ha noko i fred;
- ha noko for seg sjølv;
- ha nokon kjær;
- ha nokon mistenkt;
- ha noko i tankane;
- ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
- ha klede på seg;
- ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
- skulle ha noko for arbeidet;
- vil du ha denne kniven?
- det er av sine eigne ein skal ha det!
- takk skal du ha!
- det skal vi ikkje ha noko av!
- han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
- du har å lystre;
- han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
- ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
- dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
- ho har selt garden;
- han hadde sove lenge;
- ho hadde reist da eg kom;
- han har gått heile dagen

Faste uttrykk

ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
- skaffe seg;
  sørgje for å få
  ha seg ein pause;
  han ville ha seg ei hytte
- henge saman;
  forklarast
  korleis kan det ha seg?
- kose seg;
  ha seksuell omgang
  dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei

Artikkelside

masochisme, masokisme

substantiv hankjønn

Uttale

masokisˊme

Opphav

etter namnet til den austerrikske forfattaren Sacher-Masoch 1836–1895

Tyding og bruk

det å kjenne glede eller seksuell nyting ved å bli påført smerte eller bli audmjuka;

jamfør sadisme

Artikkelside

Side 2 av 17

Resultat per side: