Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2438 treff
Bokmålsordboka
974
oppslagsord
resonnere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
ratio
‘fornuft’
Betydning og bruk
tenke over, overveie
Eksempel
resonnere
seg fram til noe
brukt som adjektiv:
en resonnerende og nyansert retorikk
Artikkelside
reprodusere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
re-
og
produsere
Betydning og bruk
skape på nytt
;
formere
Eksempel
reprodusere forskjeller i samfunnet
;
makrell reproduserer fort
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfoldiggjøre
Eksempel
reprodusere kunstverkene
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjoner
folket må reprodusere seg
;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
ordo
Betydning og bruk
rekkefølge, plassering
Eksempel
navnene står i alfabetisk
orden
regelbundet tilstand
;
system
Eksempel
ha god
orden
i sakene sine
;
etter naturens
orden
dør de gamle før de unge
lovlydighet
Eksempel
opprettholde ro og
orden
i biologi
: systematisk gruppe av organismer, underordnet
klasse
(
1
I
, 2)
og overordnet
familie
(3)
Eksempel
en
orden
omfatter vanligvis flere familier
sammenslutning som følger bestemte regler
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
ridderorden
utmerkelsestegn,
dekorasjon
Eksempel
St. Olavs
orden
Faste uttrykk
for ordens skyld
for at noe skal gå riktig for seg
for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
gå i orden
bli ordnet
saken gikk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden igjen
greit, ok
det var helt i orden at vi fikk være til stede
i skjønneste orden
helt upåklagelig
det meste er i skjønneste orden
;
alt var i sin skjønneste orden
;
alt ble holdt i den skjønneste orden
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
sluttet orden
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
bataljonen marsjerte i sluttet orden
spredt orden
med større avstand til andre soldater
de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
brydde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brydda
;
beslektet
med
brodd
Betydning og bruk
gro fram
;
brodde
(2)
, spire
Eksempel
åkeren
brydder
Artikkelside
bruddflate
,
brottflate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flate som kommer fram når noe er brutt
Artikkelside
brenne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
Betydning og bruk
være i brann
;
stå i flammer
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennende
(1)
Eksempel
låven brenner
;
det
brenner
hos naboen
;
adventslysene brant i staken
;
det vil ikke
brenne
i ovnen
lyse som ild
;
skinne kraftig
Eksempel
sola brant på himmelen
være
eller
kjennes het
Eksempel
huden brant av feber
;
blodet
brenner
i årene
;
føle jorda brenne under føttene
svi
(
1
I
, 1)
,
verke
(1)
Eksempel
såret
brenner
;
halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe
;
være intenst opptatt av noe
;
kjenne sterk trang eller lyst
;
jamfør
brennende
(2)
Eksempel
brenne for en sak
;
brenne av lyst til å hjelpe
;
hun brant for faget sitt
;
hun brant etter å komme i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikke få solgt
brenne inne med alle varene
ikke få uttrykt noe en vil ha fram
hun brant inne med ideen
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lysene brant ned
bli tilintetgjort av brann
hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
brenne til det ikke er noe igjen
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
brodde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brodda
Betydning og bruk
sette brodd
eller
pigg på
gro fram
;
spire
(
2
II
, 1)
Eksempel
kornet
brodder
Artikkelside
brodd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
broddr
Betydning og bruk
spiss tapp, pigg
Eksempel
brodd
på en skistav
metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
Eksempel
gå med
brodder
stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
Eksempel
bier og veps har
brodd
i overført betydning
: noe som virker sårende, smertefullt
eller
provoserende
;
skarpt og kritisk budskap
Eksempel
ord med
brodd
;
satirisk brodd
;
oppropet har brodd mot kirken
;
en teaterforestilling helt uten brodd
torneaktig utvekst i enden av et blad
;
spire
(
1
I
, 1)
(på korn)
Faste uttrykk
i brodden for
i ledelsen av
;
i spissen for
de stod i brodden for aksjonen
;
han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
ta brodden av
dempe virkningen av
;
mildne
ta brodden av kritikken
Artikkelside
bringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bringen
Betydning og bruk
bære med seg
;
ha med seg
Eksempel
bringe
varer
;
tøy hentes og
bringes
;
båten bringer folk til byen
la noen få tilgang til
;
legge fram
Eksempel
bringe påstandene videre
;
avisene brakte en reportasje fra møtet
;
bringe
nye momenter inn i en sak
;
hun brakte saken inn for domstolene
;
ingen vet hva framtiden vil
bringe
få til å komme i en viss tilstand
Eksempel
bringe
noe i orden
;
bringe saken nærmere en løsning
;
bringe balanse i regnskapet
;
hun brakte dem til taushet
være årsak til
;
føre med seg
;
framkalle
Eksempel
bringe
ulykke
Artikkelside
broiler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
broil
‘steke på rist’
Betydning og bruk
kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en viss vekt
i overført betydning
: person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt
Eksempel
politiske
broilere
Artikkelside
Nynorskordboka
1464
oppslagsord
resitere
resitera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
lese opp, seie fram
;
deklamere
(1)
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
diskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
discurrere
‘å springe att og fram’
Tyding og bruk
samtale, drøfting
Døme
i den offentlege diskursen
;
han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar
og liknande
innanfor eit bestemt område
Døme
fri og open teologisk diskurs
;
den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside
brotflate
,
brottflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flate som kjem fram der noko er brote
Artikkelside
brydde
brydda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brydda
;
samanheng
med
brodd
Tyding og bruk
gro fram
;
brodde
(2)
, spire
Døme
åkeren brydder
Artikkelside
brote
2
II
brota
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
bryte
Tyding og bruk
bryte lin og hamp
;
bråke
(
1
I)
flytte eller dra fram med
brot
(4)
Artikkelside
broiler
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
broil
‘steikje (på rist)'
Tyding og bruk
stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
i
overført tyding
: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
Døme
ein politisk broiler
;
mange turnarar er reine broilerane
Artikkelside
brodde
brodda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brodda
Tyding og bruk
setje brodd
eller
pigg på
gro fram
;
spire
(
2
II
, 1)
Døme
graset har brodda
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 147
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100