Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
voldsforbryter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forbryter som bruker vold
Eksempel
en farlig
voldsforbryter
Artikkelside
ugjerningsmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som er skyldig i ugjerning(er), forbryter
Artikkelside
storfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor fisk
;
i overført betydning
: stor forbryter, svindler
Eksempel
storfiskene
bak narkotikahandelen går fri
Artikkelside
samvittighetsløs
,
samvittighetslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kald
,
hensynsløs
Eksempel
en
samvittighetsløs
forbryter
Artikkelside
forgå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
gå til grunne
;
bli til intet
;
ta slutt, dø
Eksempel
himmel og jord skal
forgå
;
vi holdt på å
forgå
av tørst
;
jeg
forgår
av nysgjerrighet
få makten over
;
plage hardt
Eksempel
sorgen forgår meg
Faste uttrykk
forgå seg
gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt
;
misfare seg
;
synde
en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside
desperat
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
desperare
‘oppgi håpet’
Betydning og bruk
fra seg av raseri, fortvilelse eller lignende
;
ustyrlig
Eksempel
bli
desperat
;
en
desperat
forbryter
;
situasjonen er
desperat
;
et
desperat
forsøk
brukt som adverb
de forsøkte desperat å komme seg unna
Artikkelside
delinkvent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
delinquere
‘forse seg’
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
forbryter
eller
lovbryter
;
skyldig person
Artikkelside
banditt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
, opprinnelig
bandito
‘forvist, bannlyst’
;
beslektet
med
bann
Betydning og bruk
person som handler mot
lover
(
1
I)
, normer
eller
regler, ofte som medlem av
bande
(
1
I
, 1)
;
forbryter
,
røver
,
kjeltring
Eksempel
mordere og
banditter
i overført betydning
: person som opptrer
uredelig
eller
truer til seg goder
Eksempel
din
banditt
!
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100