Bokmålsordboka
ugjerningsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ugjerningsmann | ugjerningsmannen | ugjerningsmenn | ugjerningsmennene |
Betydning og bruk
person som er skyldig i ugjerning(er), forbryter