Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
268 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
overvettes
adverb
Opphav
norrønt
yfirvættis
, av
yfir
‘over’ og
vætt
‘vekt’
Betydning og bruk
ualminnelig, svært
Eksempel
en
overvettes
høy pris
;
huset var ikke så
overvettes
fint
Artikkelside
nettelduk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
nettel-
;
beslektet
med
nesle
Betydning og bruk
batistlignende tøy av fint bomullsgarn
Artikkelside
marokeng
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
marokenˊg
Opphav
fra
fransk
‘marokkansk’
Betydning og bruk
fint (geite)skinn
krepplignende kjoletøy
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
bli negativt mottatt
;
avvist
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
krølle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
krullen
Betydning og bruk
lage
krøller
(
1
I)
Eksempel
krølle
håret
vokse eller falle i krøller
Eksempel
håret
krøller
seg så fint i nakken
slå krøll på seg
;
bøye i ring eller bue
;
krype sammen
Eksempel
katten
krøllet
seg sammen ved ovnen
skrukke
(
2
II)
Eksempel
krølle kjolen sin
;
jakken hadde krøllet seg
;
krølle
sammen et papir
Artikkelside
landskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
lantschop
;
jamfør
norrønt
landskapr
‘forhold i et land, landsdel’
Betydning og bruk
mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv
eller lignende
Eksempel
et åpent og øde landskap
;
det vakre landskapet
;
huset glir fint inn i
landskapet
som etterledd i ord som
høstlandskap
kulturlandskap
kystlandskap
i overført betydning: omgivelser, miljø
Eksempel
det politiske
landskap
stort lokale som ikke er oppdelt i rom
som etterledd i ord som
kontorlandskap
skolelandskap
landskapsmaleri
Eksempel
de har et landskap over sofaen
om
eldre
eller
utenlandske
forhold
:
landsdel
,
provins
(1)
Artikkelside
mel
2
II
,
mjøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av dansk
mel
,
norrønt
mjǫl
;
beslektet
med
male
(
1
I)
Betydning og bruk
pulverlignende masse, oftest finknust
eller
malt, av korn
eller
andre plantedeler
Eksempel
sammalt mel
;
siktet
mel
;
bruke både fint og grovt
mel
i brødet
som etterledd i ord som
byggmel
hvetemel
potetmel
finknust masse av dyriske
eller
mineralske stoffer
som etterledd i ord som
beinmel
fiskemel
Faste uttrykk
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
Artikkelside
honnørord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som betegner noe positivt
;
ord med positiv klang
fint og høytidelig, men tomt ord
Eksempel
vi vil ikke ha flere honnørord fra politikerne, men handling
Artikkelside
kalket grav
Betydning og bruk
(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
;
Se:
kalke
Artikkelside
kalke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalka
Betydning og bruk
tilføre
kalk
(
2
II)
Eksempel
sur jord må
kalkes
smøre kalk på
Eksempel
kalke
muren
Faste uttrykk
kalket grav
(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
pollen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘fint mjøl’
;
samanheng med
pulver
Tyding og bruk
samling av
pollenkorn
Artikkelside
oppdraging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
oppdra
eller bli oppdregen
;
oppseding
Døme
den daglege oppdraginga av barna
det å kunne te seg fint
Døme
borgarleg oppdraging
;
manglande oppdraging
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
nettelduk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
nettel-
;
samanheng med
nesle
Tyding og bruk
batistliknande stoff av fint bomullsgarn
Artikkelside
marokeng
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
marokenˊg
Opphav
frå
fransk
‘marokkansk’
Tyding og bruk
fint (geite)skinn
kreppliknande kjoletøy
Artikkelside
landskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
lantschop
;
jamfør
norrønt
landskapr
‘tilhøve i eit land, landsdel’
Tyding og bruk
avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv
eller liknande
Døme
eit audt og ope landskap
;
nyte det skiftande landskapet på turen
;
huset glir fint inn i landskapet
som etterledd i ord som
kulturlandskap
kystlandskap
månelandskap
i overført tyding: omgjevnader, miljø
Døme
det politiske landskapet
stort lokale som ikkje er delt inn i rom
som etterledd i ord som
kontorlandskap
skulelandskap
landskapsmåleri
Døme
ho stiller ut landskap
om
eldre
eller
utanlandske
forhold
:
landsdel
,
provins
(1)
Artikkelside
mjøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjǫl
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
pulverliknande masse, oftast finknust
eller
malen, av korn
eller
andre plantedelar
Døme
sikta mjøl
;
sammale mjøl
;
nytte både fint og grovt mjøl i brødet
som etterledd i ord som
grynmjøl
potetmjøl
rugmjøl
finknust masse av dyriske
eller
mineralske emne
som etterledd i ord som
beinmjøl
fiskemjøl
Faste uttrykk
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
Artikkelside
meissenporselen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fint porselen frå byen Meissen i Tyskland
Artikkelside
melde
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
male
;
opphavleg ‘noko fint
eller
knust’
Tyding og bruk
avfall med ugrasfrø etter tresking og reinsking av korn
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100