Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
derfor
adverb
Betydning og bruk
av den grunn
Eksempel
jeg ble syk, og
derfor
gikk jeg
;
er det
derfor
du ikke kom?
nettopp
derfor
!
likevel
Eksempel
derfor trenger det ikke å være fare på ferde
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
utferding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ferde ut
eller
utferde
Artikkelside
utferde
utferda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ferde
(
2
II
, 1)
ut
Døme
utferde dokument, aksjar
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
ustanseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stanse
(
2
II)
Tyding og bruk
vedvarande
,
samanhengande
,
ubroten
Døme
ustanseleg
straum, tilførsle
;
snakke
ustanseleg
som skjer ofte
;
stadig
Døme
ustanselege
krav
;
vere
ustanseleg
på ferde
Artikkelside
trassere
trassera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
samanheng
med
trassere
Tyding og bruk
ferde, skrive ut
eller
dra ein veksel på ein annan
;
i
perfektum partisipp
:
Døme
trassert veksel
Artikkelside
tids
adverb
Uttale
tiss
Opphav
av
norrønt
(
hvat er
)
tíðs
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Døme
kva er tids?
–
kva er på ferde
Artikkelside
stillferdeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ferde
(
2
II)
Tyding og bruk
stillfarande
Artikkelside
gjest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gestr
Tyding og bruk
person som er på vitjing
Døme
ha gjester til middag
;
få uventa gjester
person som vitjar etablissement, tilstelling
eller liknande
Døme
hotellet har plass til 500 gjester
som etterledd i ord som
hotellgjest
stamgjest
person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
Døme
ha fleire gjester i studio
i norrøn tid: medlem av
hirda
med vakt- og speidarteneste
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
(
1
I)
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
fylgje
(
3
III)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘forfølging’
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
tilstand da ulykke, skade, tap
eller liknande
kan skje
;
noko trugande
;
risiko
(1)
;
naud
(2)
Døme
det er fare for streik
;
det er fare på ferde
;
det er fare for livet
;
det er ingen fare med meg
;
det lurar mange farar
;
ane fred og ingen fare
;
stå i fare for å miste noko
;
pasienten er utanfor fare
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100