Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

nativitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin nativitas ‘fødsel’

Betydning og bruk

  1. stjernenes stilling ved et menneskes fødsel;
    jamfør horoskop (1)
  2. antall fødte i et visst tidsrom og et bestemt område;

nasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natio ‘fødsel’

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur, oftest også felles språk;
    Eksempel
    • hele nasjonen stod bak kravet;
    • den samiske nasjon
  2. Eksempel
    • selvstendig nasjon;
    • demokratiske nasjoner

Faste uttrykk

  • De forente nasjoner
    organisasjon grunnlagt i 1945 som samarbeidsforum for alle selvstendige stater i verden

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

nedkomst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun venter sin nedkomst i oktober
  2. det å komme ned
    Eksempel
    • nedkomsten fra fjellet

-ling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -lingr

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som betegner en person;
  2. suffiks som danner substantiv med utgangspunkt i tallord for å betegne hvor mange som er født i samme fødsel;

kosmogoni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kosmogonia, av kosmos ‘verden’ og gone ‘fødsel’

Betydning og bruk

lære om hvordan verden er blitt til og har utviklet seg

laktasjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tid da en kvinne eller et hunndyr gir melk etter en fødsel;
jamfør laktasjon

kvele i fødselen

Betydning og bruk

hindre fra først av;
Eksempel
  • forsøket ble kvalt i fødselen

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel

kalvekasting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

infeksjonssykdom som framkaller for tidlig fødsel hos dyr, særlig storfe

Nynorskordboka 54 oppslagsord

laktasjonsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid da ei kvinne eller eit hodyr gjev mjølk etter ein fødsel;
jamfør laktasjon

kosmogoni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kosmogonia, av kosmos ‘verda’ og gone ‘fødsel’

Tyding og bruk

lære om korleis verda har blitt til og utvikla seg

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel

kalvekasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

infeksjonssjukdom som framkallar for tidleg fødsel hos dyr, særleg storfe

eugenikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘som er av god fødsel, slekt’, først brukt av den engelske naturforskaren F. Galton, (1822–1911); etterleddet av genus

Tyding og bruk

lære om korleis ein kan gjere arveanlegg betre;

etterve

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samantrekning i livmora dei første dagane etter ein fødsel;
    Døme
    • få ettervear etter fødselen
  2. i overført tyding: etterverknad, etterdønning (2)
    Døme
    • etterveane etter krigen

etterri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. samantrekning i livmora dei første dagane etter ein fødsel;
    Døme
    • ha etterrier
  2. i overført tyding: etterverknad, etterdønning (2)
    Døme
    • etterriene etter striden

juleevangelium, joleevangelium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: bodskapen om Kristi fødsel (særleg hos Lukas 2,1–20)

jul, jol

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jól

Tyding og bruk

  1. minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
    Døme
    • feire jul;
    • halde jul;
    • god jul!
    • bake til jul;
    • vere heime i jula
  2. førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Faste uttrykk

  • bere ut jula
    gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
  • kvit jul
    jul med snø

transkjønna

adjektiv

Tyding og bruk

som har ein kjønnsidentitet som ikkje stemmer med kjønnet som vart registrert ved fødsel;
jamfør transperson