Bokmålsordboka
nativitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nativitet | nativiteten | nativiteter | nativitetene |
Opphav
fra fransk; av latin nativitas ‘fødsel’Betydning og bruk
- stjernenes stilling ved et menneskes fødsel;jamfør horoskop (1)
- antall fødte i et visst tidsrom og et bestemt område;