Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

magevelling, mavevelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blanding av føde og magesaft i magesekken;
jamfør velling (2)

mungåt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mungát, av munr ‘glede’ og gát ‘det en får, føde’; jamfør mon

Betydning og bruk

om norrøne forhold: hjemmebrygget, innenlandsk øl

nedkomme

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘komme i seng’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun nedkom med en velskapt jente
  2. i overført betydning: komme på, skape
    Eksempel
    • nedkomme med en god idé

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
    Eksempel
    • komme som manna fra himmelen
  2. søt plantesaft, særlig av mannaask

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lavtysk ‘utgift (til føde)'

Betydning og bruk

  1. mat og drikke;
    Eksempel
    • få god kost
  2. opphold med mat og drikke
    Eksempel
    • ha noen i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført betydning: åndelig føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noe som er vanskelig å godta eller fordøye
    • kritikken var hard kost
  • tung kost
    noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
    • boka var tung kost

valpe

verb

Betydning og bruk

føde valper
Eksempel
  • tispa valper i hundehuset;
  • ulveflokken skal snart valpe

kongenital

adjektiv

Opphav

av latin con og gignere ‘føde’; jamfør genital

Betydning og bruk

Eksempel
  • kongenital døvblindhet

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg

kjee

verb

Betydning og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

Nynorskordboka 60 oppslagsord

mungåt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mungát, av munr og gát ‘det ein får, føde, mat’; jamfør mon

Tyding og bruk

om norrøne forhold: heimebryggja, innanlandsk øl

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opphavleg av hebraisk man ‘gåve’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål: føde som jødane ved eit under fekk i øydemarka
  2. søt plantesaft, særleg av mannaask

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lågtysk ‘utgift (til føde)'

Tyding og bruk

  1. mat og drikke;
    Døme
    • få god kost
  2. opphald med mat og drikke
    Døme
    • ha nokon i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført tyding: åndeleg føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
    • filmen var hard kost
  • tung kost
    noko som er vanskeleg å skjøne
    • boka var tung kost

kongenital

adjektiv

Opphav

av latin con og gignere ‘føde’; jamfør genital

Tyding og bruk

Døme
  • kongenital immundefekt

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen

kjee

kjea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

kisle 1

kisla

verb

Opphav

samanheng med kjetle

Tyding og bruk

om katt: føde ungar

jorte

jorta

verb

Opphav

norrønt jórtra

Tyding og bruk

  1. tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen;
    Døme
    • krøtera låg roleg og jorta
  2. i overført tyding: seie det same gong på gong utan å kome lenger

fast føde

Tyding og bruk

mat ein må tyggje;
Sjå: fast, føde
Døme
  • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde

åndeleg føde

Tyding og bruk

noko som tener til inspirasjon;
Sjå: føde