Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
135 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
magevelling
,
mavevelling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blanding av føde og magesaft i magesekken
;
jamfør
velling
(2)
Artikkelside
mungåt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mungát
, av
munr
‘glede’ og
gát
‘det en får, føde’
;
jamfør
mon
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: hjemmebrygget, innenlandsk øl
Artikkelside
nedkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘komme i seng’
Betydning og bruk
føde
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun nedkom med en velskapt jente
i overført betydning
: komme på, skape
Eksempel
nedkomme
med en god idé
Artikkelside
manna
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
,
gresk
,
arameisk
;
opprinnelig av
hebraisk
man
‘gave’
Betydning og bruk
i bibelspråk
: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
Eksempel
komme som
manna
fra himmelen
søt plantesaft, særlig av
mannaask
Artikkelside
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lavtysk
‘utgift (til føde)'
Betydning og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Eksempel
få god
kost
som etterledd i ord som
gjestebudskost
opphold med mat og drikke
Eksempel
ha noen i
kosten
;
kost
og losji
i overført betydning
: åndelig føde
;
underholdning
Faste uttrykk
hard kost
noe som er vanskelig å godta eller fordøye
kritikken var hard kost
tung kost
noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
boka var tung kost
Artikkelside
valpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føde
valper
Eksempel
tispa valper i hundehuset
;
ulveflokken skal snart valpe
Artikkelside
kongenital
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
con
og
gignere
‘føde’
;
jamfør
genital
Betydning og bruk
medfødt
Eksempel
kongenital døvblindhet
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
kalve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Betydning og bruk
føde kalv
Eksempel
kua som skal kalve, blir satt i egen binge
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
Eksempel
plutselig kan et isfjell kalve
kantre, velte
Eksempel
han kalvet og slo seg
Artikkelside
kjee
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om geit: få
kje
(
1
I
, 1)
, føde
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
mungåt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mungát
, av
munr
og
gát
‘det ein får, føde, mat’
;
jamfør
mon
Tyding og bruk
om norrøne forhold: heimebryggja, innanlandsk øl
Artikkelside
manna
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
,
gresk
,
arameisk
;
opphavleg av
hebraisk
man
‘gåve’
Tyding og bruk
i
bibelmål
: føde som jødane ved eit under fekk i øydemarka
søt plantesaft, særleg av
mannaask
Artikkelside
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lågtysk
‘utgift (til føde)'
Tyding og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Døme
få god kost
som etterledd i ord som
gjestebodskost
opphald med mat og drikke
Døme
ha nokon i kosten
;
kost og losji
i
overført tyding
: åndeleg føde
;
underhalding
kasein
Faste uttrykk
hard kost
noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
filmen var hard kost
tung kost
noko som er vanskeleg å skjøne
boka var tung kost
Artikkelside
kongenital
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
con
og
gignere
‘føde’
;
jamfør
genital
Tyding og bruk
medfødd
Døme
kongenital immundefekt
Artikkelside
kalve
2
II
kalva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Tyding og bruk
føde kalv
Døme
kyrne hennar skal kalve
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
Døme
breen kalva i fjorden
kantre, velte
Døme
kalve på sykkelen
Artikkelside
kjee
kjea
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
om geit: få
kje
(
1
I
, 1)
, føde
Artikkelside
kisle
1
I
kisla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kjetle
Tyding og bruk
om katt: føde ungar
Artikkelside
jorte
jorta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jórtra
Tyding og bruk
tyggje om att føde som blir gulpa opp i munnen
;
tyggje drøv
Døme
krøtera låg roleg og jorta
i
overført tyding
: seie det same gong på gong utan å kome lenger
Artikkelside
fast føde
Tyding og bruk
mat ein må tyggje
;
Sjå:
fast
,
føde
Døme
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
Artikkelside
åndeleg føde
Tyding og bruk
noko som tener til inspirasjon
;
Sjå:
føde
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100