Bokmålsordboka
kjee
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjee | kjeer | kjea | har kjea | kje! |
| kjeet | har kjeet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjea + substantiv | kjea + substantiv | den/det kjea + substantiv | kjea + substantiv | kjeende |
| kjeet + substantiv | kjeet + substantiv | den/det kjeede + substantiv | kjeede + substantiv | |
| den/det kjeete + substantiv | kjeete + substantiv | |||
Betydning og bruk
om geit: få kje (1, 1), føde