Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

parlamentariker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. medlem av et parlament
  2. dyktig debattant

vidunder

substantiv intetkjønn

Opphav

av ved (2 og under (1

Betydning og bruk

noe uvanlig vakkert, dyktig, fullkomment eller lignende
Eksempel
  • naturens mange vidundere;
  • regnemaskinen var et teknisk vidunder;
  • hun er et rent vidunder;
  • et vidunder av en bil;
  • være et vidunder til å arbeide

levendegjøre

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • levendegjøre et miljø;
  • en dyktig skuespiller levendegjorde ham på scenen

mesterlig

adjektiv

Opphav

norrønt meistarligr

Betydning og bruk

spesielt dyktig utført;
utmerket, ypperlig
Eksempel
  • en mesterlig opptreden
  • brukt som adverb
    • en mesterlig utført politisk manøver

mesterkokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært dyktig kokk (1, 1)

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

morsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser streng ut;
    bister, sint
    Eksempel
    • se morsk ut;
    • gjøre seg morsk for å få ungene i seng
  2. som arbeider hardt;
    energisk, dyktig
    Eksempel
    • være morsk til å arbeide

helbreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som helbreder
Eksempel
  • han var kjent som en dyktig helbreder

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Eksempel
    • holde kjæresten i hånden;
    • han holdt barnet i armene;
    • hold i denne planken for meg;
    • hold fast!
    • holde seg fast i rekkverket
  2. få noe eller noen til å bli på en viss plass;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfolde seg fritt
    Eksempel
    • holde hesten;
    • tre politifolk holdt arrestanten;
    • de holdt ham tilbake;
    • holde barna inne på grunn av forkjølelse;
    • holde troppene samlet;
    • holde noe innenfor rimelige grenser;
    • de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
    • holde seg borte fra alkohol;
    • hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
    • holde pusten;
    • han holdt gråten tilbake;
    • holde nervene i sjakk;
    • vi må prøve å holde ugresset nede;
    • hold munn!
  3. la innta en bestemt stilling;
    ha i en viss stilling;
    Eksempel
    • tre bjelker holder taket;
    • holde fram hånden;
    • holde arket opp mot lyset;
    • holde hendene på ryggen;
    • holde seg for ørene;
    • holde seg flytende
  4. være på et bestemt sted;
    ikke vike av fra eller komme ut av;
    bevege seg eller styre i en bestemt retning
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • holde senga;
    • holde seg i bakgrunnen;
    • holde seg langs land;
    • holde til høyre for den høyeste toppen;
    • holde retningen;
    • holde takten;
    • hun holder til i Paris;
    • de holder følge med meg
  5. bevare i samme tilstand eller stilling;
    fremdeles ha, ikke miste;
    være uforandret;
    Eksempel
    • fienden greide å holde byen;
    • holde stillingen;
    • holde varmen;
    • vi skal nok holde liv i ham;
    • holde seg på beina;
    • holde seg i form;
    • de gode tidene holdt seg;
    • melka holder seg dårlig i varmen;
    • holde ved like;
    • holde humøret oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Eksempel
    • holde fartsgrensen;
    • holde seg til loven;
    • holde det en lover;
    • de holdt ord
  7. ha eller nå opp i
    Eksempel
    • vannet holder 19 °C;
    • konjakken holder 40 % alkohol;
    • holde mål
  8. tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Eksempel
    • det var rart at redskapen holdt;
    • isen holdt ikke;
    • budsjettet holder ikke
  9. ha i tjeneste eller til rådighet;
    Eksempel
    • holde hushjelp;
    • holde hest
  10. abonnere på
    Eksempel
    • holde en avis
  11. drive på med;
    Eksempel
    • de holder konsert på fredag;
    • holde andakt;
    • holde vakt;
    • kan du holde utkikk etter dem?
    • hold dem under oppsyn!
    • holde orden på rommet;
    • holde fred;
    • holde rede på noe;
    • holde åpent hus på 50-årsdagen;
    • holde leven
  12. regne for;
    Eksempel
    • holde seg for god til noe;
    • jeg holder deg for å være en dyktig kar;
    • det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

  • holde an
    stoppe
  • holde av
    • være glad i;
      sette pris på
      • jeg holder av ham
    • reservere
      • vi har holdt av fem billetter
  • holde fast ved
    være tro mot
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • holde fram
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • holde igjen
    • hindre en bevegelse framover;
      bremse en utvikling
      • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
    • ikke slippe fra seg
      • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
      • pakken ble holdt igjen i tollen
  • holde inne med
    stanse talestrømmen;
    tie
    • hun holdt inne med hva hun egentlig mente
  • holde med
    være tilhenger av;
    være enig med
    • holde med Brann
  • holde noen med noe
    forsyne;
    forsørge
    • det koster å holde barna med klær og utstyr;
    • de holder seg med mat selv;
    • kan du holde meg med selskap?
  • holde opp
    slutte
    • det har holdt opp å regne
  • holde på med
    være opptatt med;
    være i gang med
    • hun holdt på med mobilen hele dagen;
    • jeg holder på med å lage middag;
    • hva holder du på med?
  • holde på
    • ikke gi seg;
      fortsette med
      • de får nå bare holde på
    • være i ferd med
      • en pasient holdt på å dø
    • ikke ville gi slipp på;
      ta vare på
      • de holder på standpunktet sitt;
      • de holder på arbeidsfolkene sine
    • satse (1)
      • holde på feil hest
  • holde sammen
    støtte og hjelpe hverandre;
    vise samhold
  • holde seg godt
    se ungdommelig ut
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • holde seg til
    ty til;
    stole på;
    ikke vike fra
    • de holder seg til hverandre;
    • hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
    • holde seg til fakta i saken
  • holde unna for
    holde på avstand;
    stå imot
    • hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
  • holde ut
    tåle eller orke;
    ikke gi tapt
    • situasjonen er ikke til å holde ut

Nynorskordboka 41 oppslagsord

maestro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘meister’

Tyding og bruk

(heiderstittel for) røynd og dyktig dirigent, komponist eller musikklærar

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av competere ‘treffe saman, svare til’

Tyding og bruk

  1. som har naudsynte kvalifikasjonar;
    Døme
    • skaffe ein kompetent person
  2. som har rett til å gjere noko i kraft av stillinga si

ekvilibrist

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk équilibre ‘jamvekt’

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: person som er (teknisk) dyktig til å gjennomføre ein vanskeleg prestasjon
    Døme
    • ho fekk bruk for evnene sine som politisk ekvilibrist

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til
Døme
  • manne ein båt

Faste uttrykk

  • manne opp
    setje mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg saman
    • han manna seg opp og sa eit klart nei

ha kunstnarblod i årene

Tyding og bruk

  1. høyre til ein familie av kunstnarar
  2. vere ein dyktig kunstnar

kunstnar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. person som skaper kunst (3)
    Døme
    • kunstaren dreiv både med måleri, skulptur og grafikk;
    • ho er ein verdskjend kunstnar
  2. person som tolkar eller formidlar kunst (3);
    Døme
    • fotografen er både kunstnar og formidlar
  3. person som er særs dyktig på sitt felt
    Døme
    • fotballspelaren var ein kunstnar på bana
  4. brukt som etterledd for person som driv med magi eller andre løynde kunstar

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)