Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (, 2) eller hjelp;

gagnlig

Eksempel

han er en nyttig person for klubben;
en nyttig oppfinnelse;
nyttige opplysninger

- allmenn-nyttig
- matnyttig

Faste uttrykk

gjøre seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

Artikkelside

parlamentariker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av et parlament
dyktig debattant

Artikkelside

vidunder

substantiv intetkjønn

Opphav

av ved ( og under (

Betydning og bruk

noe uvanlig vakkert, dyktig, fullkomment eller lignende

Eksempel

naturens mange vidundere;
regnemaskinen var et teknisk vidunder;
hun er et rent vidunder;
et vidunder av en bil;
være et vidunder til å arbeide

Artikkelside

levendegjøre

verb

Betydning og bruk

framstille levende (2);

personifisere

Eksempel

levendegjøre et miljø;
en dyktig skuespiller levendegjorde ham på scenen

Artikkelside

mesterlig

adjektiv

Opphav

norrønt meistarligr

Betydning og bruk

spesielt dyktig utført;

utmerket, ypperlig

Eksempel

en mesterlig opptreden

brukt som adverb
- en mesterlig utført politisk manøver

Artikkelside

mesterkokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært dyktig kokk (, 1)

Artikkelside

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

rettleder eller lærer i noe
Eksempel
- knele for sin herre og mester
selvstendig håndverker med mesterbrev
Eksempel
- lærling, svenn og mester
- - bakermester
  - murmester
person som er svært dyktig i noe;
en som er best i noe;
vinner (1)
Eksempel
- øvelse gjør mester;
- være en mester på piano;
- hun er en mester til å fortelle;
- bli norsk mester på 800 m
- - kretsmester
  - norgesmester
  - verdensmester
brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe
- - politimester
  - seremonimester
  - vaktmester

Faste uttrykk

være mester for
være opphavsperson til;
greie
hun var mester for den spesielle skiferpeisen

Artikkelside

morsk

adjektiv

Betydning og bruk

som ser streng ut;
bister, sint
Eksempel
- se morsk ut;
- gjøre seg morsk for å få ungene i seng
som arbeider hardt;
energisk, dyktig
Eksempel
- være morsk til å arbeide

Artikkelside

helbreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som helbreder

Eksempel

han var kjent som en dyktig helbreder

Artikkelside

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

ha tak i eller grep rundt
Eksempel
- holde kjæresten i hånden;
- han holdt barnet i armene;
- hold i denne planken for meg;
- hold fast!
- holde seg fast i rekkverket
få noe eller noen til å bli på en viss plass;
ha fysisk makt over;
hindre i å utfolde seg fritt
Eksempel
- holde hesten;
- tre politifolk holdt arrestanten;
- de holdt ham tilbake;
- holde barna inne på grunn av forkjølelse;
- holde troppene samlet;
- holde noe innenfor rimelige grenser;
- de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
- holde seg borte fra alkohol;
- hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
- holde pusten;
- han holdt gråten tilbake;
- holde nervene i sjakk;
- vi må prøve å holde ugresset nede;
- hold munn!
la innta en bestemt stilling;
ha i en viss stilling;
løfte (2
Eksempel
- tre bjelker holder taket;
- holde fram hånden;
- holde arket opp mot lyset;
- holde hendene på ryggen;
- holde seg for ørene;
- holde seg flytende
være på et bestemt sted;
ikke vike av fra eller komme ut av;
bevege seg eller styre i en bestemt retning
Eksempel
- holde seg hjemme;
- holde senga;
- holde seg i bakgrunnen;
- holde seg langs land;
- holde til høyre for den høyeste toppen;
- holde retningen;
- holde takten;
- hun holder til i Paris;
- de holder følge med meg
bevare i samme tilstand eller stilling;
fremdeles ha, ikke miste;
være uforandret;
forsvare, hevde (3)
Eksempel
- fienden greide å holde byen;
- holde stillingen;
- holde varmen;
- vi skal nok holde liv i ham;
- holde seg på beina;
- holde seg i form;
- de gode tidene holdt seg;
- melka holder seg dårlig i varmen;
- holde ved like;
- holde humøret oppe
rette seg etter;
stå ved;
oppfylle
Eksempel
- holde fartsgrensen;
- holde seg til loven;
- holde det en lover;
- de holdt ord
ha eller nå opp i
Eksempel
- vannet holder 19 °C;
- konjakken holder 40 % alkohol;
- holde mål
tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
stå imot trykk og påkjenning
Eksempel
- det var rart at redskapen holdt;
- isen holdt ikke;
- budsjettet holder ikke
ha i tjeneste eller til rådighet;
eie (2, 1)
Eksempel
- holde hushjelp;
- holde hest
abonnere på
Eksempel
- holde en avis
drive på med;
utføre
Eksempel
- de holder konsert på fredag;
- holde andakt;
- holde vakt;
- kan du holde utkikk etter dem?
- hold dem under oppsyn!
- holde orden på rommet;
- holde fred;
- holde rede på noe;
- holde åpent hus på 50-årsdagen;
- holde leven
regne for;
anse (2
Eksempel
- holde seg for god til noe;
- jeg holder deg for å være en dyktig kar;
- det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

holde an
stoppe
holde av
- være glad i;
  sette pris på
  jeg holder av ham
- reservere
  vi har holdt av fem billetter
holde fast ved
være tro mot
holde fra hverandre
holde atskilt;
skjelne mellom flere
det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
holde fram
- fortsette
- hevde (2)
holde hardt
være vanskelig;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
holde igjen
- hindre en bevegelse framover;
  bremse en utvikling
  regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
- ikke slippe fra seg
  holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
  pakken ble holdt igjen i tollen
holde inne med
stanse talestrømmen;
tie
hun holdt inne med hva hun egentlig mente
holde med
være tilhenger av;
være enig med
holde med Brann
holde noen med noe
forsyne;
forsørge
det koster å holde barna med klær og utstyr;
de holder seg med mat selv;
kan du holde meg med selskap?
holde opp
slutte
det har holdt opp å regne
holde på med
være opptatt med;
være i gang med
hun holdt på med mobilen hele dagen;
jeg holder på med å lage middag;
hva holder du på med?
holde på
- ikke gi seg;
  fortsette med
  de får nå bare holde på
- være i ferd med
  en pasient holdt på å dø
- ikke ville gi slipp på;
  ta vare på
  de holder på standpunktet sitt;
  de holder på arbeidsfolkene sine
- satse (1)
  holde på feil hest
holde sammen
støtte og hjelpe hverandre;
vise samhold
holde seg godt
se ungdommelig ut
holde seg inne med
sørge for å være god venn med
det er best å holde seg inne med sjefen
holde seg til
ty til;
stole på;
ikke vike fra
de holder seg til hverandre;
hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
holde seg til fakta i saken
holde unna for
holde på avstand;
stå imot
hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
holde ut
tåle eller orke;
ikke gi tapt
situasjonen er ikke til å holde ut

Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

maestro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘meister’

Tyding og bruk

(heiderstittel for) røynd og dyktig dirigent, komponist eller musikklærar

Artikkelside

kompetent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av competere ‘treffe saman, svare til’

Tyding og bruk

som har naudsynte kvalifikasjonar;
dyktig (1);
før (1, 1)
Døme
- skaffe ein kompetent person
som har rett til å gjere noko i kraft av stillinga si

Artikkelside

ekvilibrist

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk équilibre ‘jamvekt’

Tyding og bruk

balansekunstnar (1), linedansar, akrobat
i overført tyding: person som er (teknisk) dyktig til å gjennomføre ein vanskeleg prestasjon
Døme
- ho fekk bruk for evnene sine som politisk ekvilibrist

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til

Døme

manne ein båt

Faste uttrykk

manne opp
setje mot i
manne seg opp
ta mot til seg, ta seg saman
han manna seg opp og sa eit klart nei

Artikkelside

ha kunstnarblod i årene

Tyding og bruk

Sjå: kunstnarblod

høyre til ein familie av kunstnarar
vere ein dyktig kunstnar

Artikkelside

kunstnar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

person som skaper kunst (3)
Døme
- kunstaren dreiv både med måleri, skulptur og grafikk;
- ho er ein verdskjend kunstnar
- - biletkunstnar
  - filmkunstnar
  - gatekunstnar
person som tolkar eller formidlar kunst (3);
artist (1)
Døme
- fotografen er både kunstnar og formidlar
person som er særs dyktig på sitt felt
Døme
- fotballspelaren var ein kunstnar på bana
brukt som etterledd for person som driv med magi eller andre løynde kunstar
- - tryllekunstnar

Artikkelside

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

som har god kunnskap;
som er dyktig
Døme
- kunnig i lovene
- - fagkunnig
  - sakkunnig
kjend
Døme
- gjere noko kunnig

Artikkelside

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;

jamfør blod (2)

Faste uttrykk

ha kunstnarblod i årene
- høyre til ein familie av kunstnarar
- vere ein dyktig kunstnar

Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

dyktig (1), før (1, 1)
Døme
- ein habil symjar
kompetent
Døme
- ein habil søkjar
i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
motsett inhabil (1)

Artikkelside

Side 2 av 10

Resultat per side: