Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

suse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lage svakt brusende, hvesende lyd
    Eksempel
    • det suser og blåser;
    • fossen suste og bruste;
    • kjelen stod og suste på ovnen;
    • det suste for ørene
  2. fare raskt
    Eksempel
    • bilene suste forbi;
    • snøballene suste gjennom lufta;
    • det gikk så det suste
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • komme i susende fart
  3. leve i sus og dus, svire
    Eksempel
    • suse og drikke
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva;
    • ha sus for ørene;
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet – det ble ikke helt vellykket
  2. Eksempel
    • leve i sus og dus

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra, være årsak til suksessen
  • historiens sus
    stemning av noe fjernt, opphøyd
Artikkelside

fornavn

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

første del av et fullt navn;
Eksempel
  • ha to fornavn;
  • hva heter du til fornavn?

Faste uttrykk

  • bare fornavnet
    ikke fullt ut beskrivende;
    mildt sagt, for svak uttrykksmåte
    • kaos er bare fornavnet på det virvaret som oppstod
  • være på fornavn med
    være dus med;
    kjenne (2
    • kollegaene er på fornavn med hverandre
Artikkelside

døs

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dus (2

Betydning og bruk

søvnlignende tilstand med svekket bevissthet
Eksempel
  • ligge i en døs;
  • gå som i en døs
Artikkelside

dusør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk douceur ‘blidhet, gave’; av dus (2

Betydning og bruk

belønning for å finne noe;
Eksempel
  • dusør utloves
Artikkelside

dolce

adverb

Uttale

dåltsje

Opphav

fra italiensk, opprinnelig latin dulcis; samme opprinnelse som dus (2

Betydning og bruk

i musikk: mildt, bløtt
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vere på førenamn med

Tyding og bruk

vere dus med;
kjenne;
Sjå: førenamn
Døme
  • dei er på førenamn med dei fleste
Artikkelside

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han
Artikkelside

suse

susa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein veikt brusande eller kvesande lyd;
    Døme
    • det susar og blæs;
    • fossen susa og brusa;
    • kjelen stod og susa på omnen;
    • det susa for øyra
  2. fare snøgt
    Døme
    • bilane susa forbi;
    • snøballane susa gjennom lufta;
    • det gjekk så det susa
    • i presens partisipp:
      • kome i susande fart
  3. leve i sus og dus;
    Døme
    • suse og drikke
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • elvesus;
    • øyresus;
    • høyre susen frå elva;
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen – festen vart ikkje heilt vellykka
  2. Døme
    • leve i sus og dus

Faste uttrykk

  • sus av soge
    dåm av noko fjernt, opphøgd frå eldre tid
Artikkelside

førenamn, fornamn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

første del av eit fullt namn;
Døme
  • førenamn og etternamn;
  • kva heiter du til førenamn?

Faste uttrykk

  • berre førenamnet
    ikkje fullt ut skildrande, mildt sagt;
    for svak uttrykksmåte
    • kaos er berre førenamnet på det virvaret eg snakkar om
  • vere på førenamn med
    vere dus med;
    kjenne
    • dei er på førenamn med dei fleste
Artikkelside

døs

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dus (2

Tyding og bruk

søvnliknande tilstand med svekt medvit
Døme
  • liggje i ein døs;
  • gå som i ein døs
Artikkelside

dusør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk douceur ‘blidleik, gåve’; av dus (3

Tyding og bruk

påskjøning til finnaren;
Døme
  • love dusør
Artikkelside

dolce

adverb

Uttale

dåltsje

Opphav

frå italiensk, opphavleg latin dulcis; same opphav som dus (3

Tyding og bruk

i musikk: mildt, mjukt
Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (4

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);
til skilnad frå dus (4
Døme
  • dei to var dis heile livet
Artikkelside
Side 2 av 2