Bokmålsordboka
dusør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dusør | dusøren | dusører | dusørene |
Opphav
av fransk douceur ‘blidhet, gave’; av dus (2Betydning og bruk
belønning for å finne noe;
Eksempel
- dusør utloves